Steppesebra

Steppesebra (Equus quagga) er den vanligste og mest utbredte arten av sebra. Et voksent individ kan nå en skulderhøyde på 1,1-1,4 m og en lengde på 2-2,5 m. Vekten er normalt et sted mellom 175-385 kg, og hingster er ofte 10 % tyngre enn hopper. Steppesebra er en av tre sebraarter, der de to andre er fjellsebraen (Equus zebra) og den sterkt truede grevysebraen (Equus grevyi).

Sebraer er kompakte hestedyr med korte ben, og er lett gjenkjennelige med sine svarte og hvite striper. Det er tydelige forskjeller på det stripete mønsteret hos de tre artene, og steppesebra har selv flere underarter der mønsteret kan variere. Steppesebraen skiller seg hovedsakelig fra de to andre artene ved å ha sorte striper som går helt ned og ofte tvers over magen, mens stripene hos de to andre artene stopper i god avstand fra magen, som hos dem er helt hvit. Grevysebraen er trolig den enkleste å skille fra de to andre, da den har tydelig smalere og mer tettpakkede striper.

Steppesebra er hovedsakelig en gresseter og gress utgjør rundt 90 % av kostholdet. Den kan vil også kunne spise annen vegetasjon, som for eksempel blader fra busker og lave greiner. Dette er en av grunnene til at den har blitt en vanlig og utbredt art.

Steppesebra holder som oftest til på savanner eller i åpne skogsområder, og er sjeldent å finne i tette skogshabitater. De er avhengige av vann og er normalt ikke lenger enn 25-30 km fra nærmeste vannkilde. De finnes derfor heller ikke i tørre ørkenområder. Steppesebraer er kjent for å vandre lange avstander for å finne både mat og vann, og en populasjon på noen få tusen dyr vandrer årlig over 500 km gjennom Botswana og Namibia. Dette er den lengste vandringen av noe pattedyr på det afrikanske kontinentet. Hvert år vil også flere hundre tusen steppesebraer følge 1,3 millioner gnu på den store vandringen gjennom Serengeti-økosystemet på jakt etter regn og friskt gress.

En hingst vil normalt pare seg med alle sine hopper, og hoppene kan føde hver tolvte måned. På grunn av at forholdene er gunstigere, skjer fødsler som oftest under regntiden. Hingster tolererer ikke føll av andre hingster, og kan begå barnedrap hvis han kommer over ett fremmed føll i sitt harem. Etter fødselen tar det ikke lang tid før føllet kan både gå og løpe og moren vil holde resten av haremet borte fra føllet i løpet av den første tiden. Hingsten og de andre hoppene vil beskytte ethvert føll innad i haremet. Her er en video av et 20 minutter gammelt sebraføll som tar sine første skritt. Legg merke til hvordan moren holder de andre i haremet på avstand.

Et spørsmål som ofte blir stilt angående sebraer er: Hvorfor har de striper?

Det er fortsatt ingen helt sikre svar på dette, men mange gode teorier har dukket opp. Noen tror at stripene fungerer som kamuflasje for å skjule dyrene i høyt gress, skygger eller lignende. Bevisene synes å gå imot denne teorien, da sebraer er et ganske bråkete dyr som normalt ikke bryr seg nevneverdig om å holde seg skjult. En annen teori som virker mer sannsynlig, er at sebraen har striper for å forvirre rovdyr. Teorien går ut på at stripene skal gjøre det vanskeligere for rovdyret å fokusere på ett individ når sebraene beveger seg, spesielt i store grupper.

En annen sannsynlig hypotese er at mønsteret har utviklet seg på grunn av sosiale årsaker, da det er bevist at sebraer mest sannsynlig kan skille individer fra hverandre. Stripene hjelper familiemedlemmer og familiegrupper med å holde seg sammen når de beveger seg eller når de løper fra rovdyr.

En siste teori mener at sebraen har striper for å unngå bitt fra den blodsugende og sykdomsbærende tsetsefluen, da sebraer er ekstra mottagelige for disse sykdommene sammenlignet med andre ville afrikanske pattedyr. Tsetsefluen er avhengig av at dyr er ensfarget for at de skal lykkes i å suksessfullt oppdage byttet, og siden sebraen har striper blir de faktisk sjeldnere bitt enn andre dyr.

Man kan ikke si med sikkerhet hvorfor sebraen har striper, men svaret kan være en, flere, eller en kombinasjon av alle de nevnte teoriene.

Sebraer er ganske så vellykkete når det kommer til å flykte fra rovdyr, og, som nevnt, kan stripene være en av årsakene til dette. Løver synes å foretrekke sebra over mange andre byttedyr, men lykkes sjeldent i å fange dem. Dette er grunnen til at man ofte ser sebraer med store arr på bakenden fra mislykkede løveangrep. Det å forsøke å fange en sebra utgjør en stor risiko for et eventuelt rovdyr, da et spark mot hodet kan være dødelig. Hvis en sebra klarer å treffe med noen gode spark på en potensiell angriper, vil jegeren kanskje tenke seg om to ganger før den fortsetter jakten.

Steppesebraen er vanlig over det meste av sitt nå reduserte utbredelsesområde i Øst-Afrika og det Sørlige Afrika, spesielt i vernede områder. Den er delt inn i seks forskjellige underarter, og ingen er under noen umiddelbar trussel. Arten opplever allikevel en nedgang på antall individer, og spesielt nordlige populasjoner har hatt en sterkere nedgang på grunn av menneskelige konflikter og uroligheter. I krigsherjede områder har bestander blitt utryddet. I dag er hovedtruslene krypskyting i de nordlige delene av utbredelsesområdet og tap av leveområder i de sørlige delene. Den er oppført som nær truet på IUCNs rødliste.