Rådyr

Rådyr (Capreolus capreolus) er et lite til mellomstort hjortedyr med et utbredelsesområde som strekker seg over Europa og inn i deler av Vest-Asia. I Norge er dette et vanlig og godt utbredt hjortedyr, men er mindre vanlig og utbredt i de nordligste fylkene. Voksne individer står opp til 65-75 cm ved skulderen og veier 10-35 kg. Pelsen deres endrer farge gjennom året, fra rødbrun om sommeren til tykk og grå om vinteren. Hannene (bukkene) har korte gevir som de feller årlig. De «bjeffer» gjerne ofte når de blir skremt, en lyd som kan forveksles med bjeffingen til en hund. Rådyr kan skilles fra hjort (Cervus elaphus) på sin god del mindre størrelse, svarte nese, kortere gevir og mangelen på hale.

Rådyr finner man gjerne i blandet skog, skogkanter, landbruksområder og gressletter. De foretrekker områder som gir god dekning til å skjule seg og åpent landskap som gir mulighet til å holde utkikk. Rådyr har et kosthold som hovedsakelig består av blader, gress og skudd, med en spesiell forkjærlighet for ny vekst. De er også kjent for å beite i landbruksområder, noe som ofte kan føre til konflikt med bønder.

Rådyr er kjent for å holde seg alene, med unntak av små familiegrupper bestående av av mødre med kalver og under parringssesongen. De er hovedsakelig mest aktive i skumringen og ved daggry.

Parringssesongen, eller brunsten, forekommer fra juli til august. Hannene blir mer aggressive, forsvarer territorier og konkurrerer om hunnene. Etter paring har rådyret en unik forsinket implantasjon, der det befruktede egget ikke fester seg til livmoren og begynner å utvikle seg før i desember eller januar. Denne tilpasningen sikrer at kalvene fødes i de varmere månedene i mai eller juni, etter en total drektighetsperiode på omtrent 40 uker.

Hunnene føder vanligvis en til tre kalver. Kalvene holder seg skjult for rovdyr i vegetasjonen. De dier i omtrent tre måneder og kan forbli med moren til hun er klar til å føde neste års avkom. I denne perioden lærer kalvene essensielle overlevelsesferdigheter, som matsøking og gjenkjenning av trusler. Begge kjønn når seksuell modenhet etter omtrent 14 måneder, selv om hannene sjelden formerer seg før de er tre år gamle.

Rådyr har et stort utbredelsesområde og en stabil eller økende populasjon i mange områder. Arten er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. I Norge var det i moderne tid ingen rådyr før noen få dyr kommer over grensen fra Sverige rundt år 1900. Siden da har arten spredd seg over det meste av landet, og populasjonen øker også i nord i takt med varmere klima. Deres tilpasningsevne til forskjellige habitater, inkludert de som er endret av mennesker, har også bidratt til deres utbredelse og stabile bevaringsstatus. Imidlertid kan populasjoner stå overfor trusler som tap av habitat, veiulykker og økt jakt.