Beskrivelse
Vervetape (Chlorocebus pygerythrus) er en vanlig og utbredt apekatt i det sørlige og østlige Afrika. Den har et svart ansikt omgitt av hvitt hår, en grå pels og en hvit mage. Hanner er også kjent for sine lyseblå testikler og røde penis, noe som har gitt den navnet “blouaap” på Afrikaans, som betyr “blå ape”. Hanner er større enn hunner, og når en lengde på 50 cm fra hodet til haleroten. Hunner når i gjennomsnitt en lengde på 40 cm. Hanner når en gjennomsnittlig vekt på 5,5 kg og hunner en vekt på 4,1 kg.
Habitat og nisje
Vervetaper er for det meste vegetarianere og spiser frukt, frø, blomster og blader. De oppsøker ofte hager og jordbruksområder for å spise avlinger og annet spiselig plantemateriale, ofte til stor irritasjon for bønder. Vervetaper spiser også insekter og termitter, samt egg og fugleunger i reir. Dette er en ekstremt tilpasningsdyktig art og holder til i mange ulike habitater, som savanner, skoger og fjell opp til 4.000 moh. De er også vanlige i urbane områder og kulturlandskap.
Sosial atferd og reproduksjon
Vervetaper lever i sosiale grupper med flere individer fra begge kjønn. Hanner forlater familiegruppen når de blir kjønnsmodne og vil forsøke å få innpass hos en annen gruppe i nærheten. Unge hanner forlater ofte familiegruppen sin i par eller i små grupper for beskyttelse, da nye grupper kan opptre aggressivt mot dem. Hvis en gruppe allerede har hanner fra andre grupper som medlemmer, er det en større sjanse for at nye hanner får en mer fredelig velkomst.
Hunner holder seg normalt i fødegruppen hele livet. Begge kjønn lever i separate hierarkier, hvor hunner har den samme rangeringen som sin mor. Dominans hos hanner bestemmes av alder, aggressivitet, allierte og ansiennitet. Hunner vil ofte slåss om høytstående stellepartnere, trolig for å få tilgang til flere ressurser.
Innenfor de sosiale gruppene finnes det mindre familieenheter, bestående av en mor og hennes avkom. I slike enheter vil søsken holde sammen, leke med hverandre og konkurrere om morens oppmerksomhet. Hvis moren bærer på et spedbarn, kan hun levere barnet over til en barnepasser slik at hun kan tilbringe mer tid sammen med sine eldre avkom. Barnepassere er unge hunner som enda ikke er kjønnsmodne og som hjelper mødre med omsorgen for spedbarn. En barnepasser kan være en eldre datter av moren, men det kan også være en ung hunn utenfor familieenheten. De unge hunnene vil da lære hvordan det er å være en mor, og moren kan investere mer tid på sine eldre barn, eller på å få et nytt avkom. Barnepassere vil ofte velge å ta vare på spedbarn fra høytstående mødre, og vil diskriminere mot lavere rangerte spedbarn.
Når hunnene blir kjønnsmodne kan de pare seg og føde når som helst på året. Etter en drektighetstid på rundt 165 dager blir en unge født. Tvillinger blir født ved sjeldne tilfeller. Hvert medlem av den sosiale gruppen vil besøke nye spedbarn minst én gang, og, utenom moren, er det bestemoren som tilbringer mest tid med et spedbarn.
Språk
Vervetaper er kjent for å ha et avansert språksystem. De kan skille mellom individer i gruppen på lydene de lager, og de vil vite instinktivt hvilket individ i gruppen et kallerop er ment for. Hvert avkom har sin egen distinkte nyanse i stemmen slik at moren vil plukke den opp, og resten av gruppen vil også vite hvem et avkom tilhører når en unge skriker. Selv om alle i gruppen vil reagere på å høre et spedbarn skrike, vil moren reagere først, og noen medlemmer vil instinktivt se på moren til det skrikende spedbarnet i stedet for å se i retningen av spedbarnet som skriker. Vervetaper er i tillegg kjent for å ha spesifikke varselrop for enkelte rovdyr, som leopard, ørn og pytonslanger. Eksempler på disse lydene finner du på denne linken. Varselropet for leopard brukes også for løve, og jeg har selv brukt dette varselropet til å finne og observer både leopard og løve.
Status
Vervetaper er svært tilpasningsdyktige og vanlige i hele sitt utbredelsesområde. De blir ofte forfulgt som skadedyr i urbane og befolkede områder. Deres sosiale strukturer er sårbare for menneskelig påvirkning. De har også blitt fanget og solgt som kjæledyr. Selv om de hører hjemme i Afrika, har vervetaper blitt introdusert i flere karibiske øystater, hvor de har etablert populasjoner. En populasjon har også etablert seg i Broward County i Florida, USA. Vervetape er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.
Bilder
