Beskrivelse
Nilkrokodille (Crocodylus niloticus) er det største krypdyret i Afrika, og det nest største krypdyret i verden etter saltvannskrokodillen (Crocodylus porosus). En gjennomsnittlig størrelse på en nilkrokodille er lengder på mellom 4,1 til 5 meter og en vekt på 410 kg. Større individer forekommer, og noen har blitt målt til over 6 meter og en vekt oppimot 1000 kg. Så store individer er nå ganske sjeldent etter at det ble utført intens jakt på nilkrokodiller på 1940- og 50-tallet, samt at man har sett en reduksjon av antall store våtmarksområder.
Habitat og nisje
Nilkrokodiller finnes i nesten ethvert egnet vannhabitat; som for eksempel elver, dammer, myrer og innsjøer. De er på toppen av næringskjeden hvor hen de lever, både i og utenfor vann. Nilkrokodiller har svært få begrensninger når det kommer til byttedyr, og hva de spiser avhenger av størrelsen på krokodillen. Små og unge nilkrokodiller spiser gjerne småfisk, virvelløse dyr, små reptiler og amfibier, mens unge voksne kan gå for fugler, fisk, større reptiler og små pattedyr opp til størrelsen på små antiloper. Fullvoksne krokodiller vil prøve å fange nesten alle dyr, og de virkelig store individene kan til og med prøve seg på dyr så store som spissneshorn, flodhest og unge elefanter.
I Øst-Afrika tar antiloper og andre store planteetere opp mesteparten av byttedyrene, mens i andre områder, som i Lake St Lucia i Sør-Afrika, er det fisk som står på hovedmenyen. Krokodiller som livnærer seg på fisk blir gjerne ikke like store som de som livnærer seg på større pattedyr. På grunn av krokodillens metabolisme som vekselvarmt dyr kan det gå lange perioder mellom måltidene, men når den først spiser kan krokodillen innta mat opptil halvparten av sin egen kroppsvekt.
Her er en video av en nilkrokodille som svømmer rolig gjennom vannet:
Jakt
Nilkrokodiller starter ofte jakten med å ligge helt stille i vannet og bare øyne og nesebor vises. Når den ser et potensielt byttedyr ved vannkanten vil den gli sakte mot byttet, før den dykker og glir nærmere under overflaten. Når den kommer nær nok vil den angripe byttet med enorm kraft og fart. Den tar da tak i byttet med sine kraftige kjever og vil forsøke å dra offeret ut i vannet. Her vil krokodillen forsøke å drukne byttet eller drepe det ved å rive det fra hverandre, ofte sammen med andre krokodiller om byttet er stort nok.
Krokodiller som spiser fisk bruker ofte halen til å kaste fisk på land, eller så vil de vente nedstrøms og fange fisk som svømmer forbi. Noen ganger samarbeider krokodillene ved å sperre veien for hele stimer med fisk. Nilkrokodillen kan også jakte på land, men de korte beina gjør det vanskelig å jage byttedyr. I stedet vil den holde seg i skjul langs stier som fører ned til vannet om natten, for så å fange intetanende byttedyr som går forbi ved bakholdsangrep.
Gjennom store deler av utbredelsesområde blir nilkrokodillen forfulgt og drept av mennesker fordi den stemples som en menneskeeter. Det finnes mange tilfeller hvor den nettopp er det, da nilkrokodiller ofte bor tett på mennesker og folk som kommer for nær kan da bli tatt og spist på lik linje med andre byttedyr. Mange slike hendelser blir ikke rapportert fordi de ofte skjer i fattige og avsidesliggende områder, og det er antatt at hundrevis, kanskje til og med tusenvis, av mennesker blir drept av nilkrokodiller hvert eneste år. Dette er mer enn noen annen krokodilleart.
Reproduksjon
En hunn blir kjønnsmoden når hun når en lengde på 2-2,5 m, og en hann når han når en lengde på rundt 3 m. Dette vil ta en nilkrokodille omtrent 10 år. Under paringssesongen vil hanner prøve å lokke til seg hunner ved å kaste hodet rundt, blåse vann ut gjennom nesen, samt komme med forskjellige lyder og utrop. De største hannene har en tendens til å lykkes oftest med å pare seg. Etter to måneder vil en hunn legge 25-80 egg i et reir hun har gravd ut i sanden. Etter at de er lagt, vil hun begrave dem og beskytte dem gjennom en inkubasjonstid på tre måneder. Med hjelp av faren vil hun prøve å beskytte eggene mot rovdyr, men reir blir ofte plyndret om begge foreldrene må forlate redet midlertidig for å kjøle seg ned.
Ungene vil gi en høyfrekvent lyd før de klekkes for å varsle moren om at det er på tide å åpne redet. Foreldrene kan hjelpe dem i utklekkingen ved å forsiktig sprekke eggene i munnen. Når de er klekket, vil ungene være omtrent 300 mm lange. Hunnen vil føre avkommet til vannet, og vil noen ganger bære dem i munnen. Hvilket kjønn avkommet får avhenger av temperaturen under inkubasjonsperioden. Hanner blir skapt ved en temperatur mellom 31,7°C og 34,5°C under den midtre tredjedelen av inkubasjonsperioden. Hunner blir skapt ved temperaturer både under og over dette. Moren vil ta vare på ungene i to år. Etter to år vil ungene være 1,2 m lange, og er da klare for et liv som selvstendige krokodiller.
Status
I perioden mellom 1940 og 1960 ble nilkrokodillen jaktet på for både skinn og kjøtt, og arten nærmet seg utryddelse. Nye lover og handelsreguleringer ble iverksatt, og populasjonen av nilkrokodille kom seg gradvis. Den er ikke lenger en truet art og det antas å være mellom 50.000 til 70.000 voksne nilkrokodiller i naturen i dag. Nilkrokodillen er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.
I dag får man krokodilleskinn fra designerte oppdrettsanlegg for nilkrokodiller i Zimbabwe og Sør-Afrika, som har satt en stopper for mye ulovlig jakt. I Vest-Afrika og Sentral-Afrika er situasjonen for nilkrokodillen noe verre. Her taper de stadig viktige våtmarksområder, er sterkt redusert etter mye jakt på 70-tallet, og opplever konkurranse fra panserkrokodiller (Mecistops cataphractus) og dvergkrokodiller (Osteolaemus tetraspis).
Bilder
