Sumpkrokodille

Sumpkrokodille (Crocodylus palustris) er en krokodille som hører hjemme på det indiske subkontinentet. Dens utbredelse inkluderer India, Pakistan, Nepal, Sri Lanka, Iran og Bangladesh. Voksne sumpkrokodiller måler vanligvis mellom 3 til 4 meter i lengde, og noen individer kan bli opptil 5 meter. De har en snute som er bredere enn de fleste andre krokodillearter, noe som blant annet skiller dem fra den større saltvannskrokodillen (Crocodylus porosus). Sumpkrokodillens hud er ru med en mørk olivenbrun farge som gir utmerket kamuflasje i grumsete akvatiske habitater.

Sumpkrokodiller er svært tilpasningsdyktige og kan finnes i en rekke ferskvannsmiljøer. De finnes i elver, innsjøer og sumper, men kan også trives i menneskeskapte reservoarer og kunstige vannkanaler. Kostholdet er variert og består av fisk, amfibier, reptiler, fugler og pattedyr. De er opportunistiske jegere og vil spise nesten hvilket som helst bytte som er tilgjengelig. Sumpkrokodiller ligger ofte stille og venter når de jatker, og lurer i vannet nær vannkanten for å overraske byttet. De har kraftige kjever og skarpe tenner som de bruker til å gripe og holde fast byttet sitt. Når byttet er fanget, utfører de ofte en dødsrull for å overmanne det og rive av biter.

Sumpkrokodiller lever som oftest alene, men kan bli funnet solbadende i grupper. De er mest aktive om natten, og tilbringer gjerne dagen med å sole seg på elvebreddene, spesielt i de kjøligere årstidene, eller flytende nær vannoverflaten. De er utmerkede svømmere og kan flytte seg over betydelige avstander på jakt etter mat eller passende reirplasser.

Selv om sumpkrokodiller vanligvis unngår menneskelig kontakt, kan de utgjøre en fare for mennesker, spesielt i områder hvor mennesker kommer tett på deres leveområder. Angrep på mennesker er relativt sjeldne, men de forekommer, særlig i landlige områder hvor folk bruker elver og innsjøer til å bade, vaske og fiske. I gjennomsnitt er sumpkrokodiller ansvarlige for dødsfall hvert år. I motsetning til nilkrokodillen (Crocodylus niloticus) i Afrika, spiser sumpkrokodillen ofte ikke sine menneskeofre, noe som gjør at angrep mest sannsynlig er territoriale eller gjort i forsvar. Disse hendelsene fremhever behovet for bevissthet og opplæring rundt interaksjoner med krokodiller for å minimere konflikter og øke sikkerheten for både mennesker og krokodiller.

Paringssesongen for sumpkrokodille forekommer som regel i tørrsesongen, vanligvis fra november til mars. Hunnene bygger reir ved å grave hull i sandete elvebredder eller sumpkanter hvor de legger mellom 25 til 30 egg. Inkubasjonstiden er på omtrent 70 til 90 dager. Hunnene er svært beskyttende overfor reirene sine og vil vokte dem aggresivt. Etter at eggene klekkes, hjelper moren de unge med å nå vannet og fortsetter å beskytte dem i flere uker. Sumpkrokodiller kan leve opptil 70 år i vill tilstand.

Sumpkrokodille er oppført som sårbar på IUCNs rødliste. Populasjonene er stabile i noen regioner, men har falt betydelig i andre. India, spesielt delstatene Gujarat, Odisha og Rajasthan, har de største populasjonene. Bevaringstiltak har vært vellykket i noen grad, men habitatødeleggelse og krypskyting fortsetter å utgjøre betydelige trusler.

De største truslene mot sumpkrokodillen inkluderer habitatødeleggelse, krypskyting og konflikter med mennesker. Drenering av våtmarker og konvertering til jordbruk og byutvikling har redusert tilgjengelig habitat. I tillegg blir sumpkrokodiller jaktet på for deres skinn, som brukes i lærindustrien og tradisjonell medisin.

Bevaringstiltak inkluderer habitatrestaurering, lovpålagt beskyttelse og bevisstgjøringskampanjer for å redusere konflikter mellom krokodiller og mennesker. Reservater og verneområder er opprettet i noen regioner, noe som har bidratt til å stabilisere visse populasjoner, men videre tiltak er nødvendige for å sikre artens overlevelse.