Nilvaran

Nilvaran (Varanus niloticus) er den største øglen i Afrika. Den finnes over nesten hele det subsahariske Afrika. Den kan bli over 220 cm lang, selv om den oftest når en lengde på rundt 150 cm. Selv om den er den største øglen i Afrika, er den mer robuste hvithalsvaranen (Varanus albigularis) litt tyngre i gjennomsnitt (nilvaraner veier gjennomsnittlig rundt 6-7 kg, mens hvithalsvaraner veier 6-8 kg). Likevel er den tyngste afrikanske øglen som er registrert en nilvaran på 20 kg.

Nilvaranen har en lang snute, en slank, muskuløs kropp og skarpe klør som den bruker til å grave, klatre, forsvare seg med og angripe byttedyr. Kroppen er mørk med grønngule mønstre på kroppen. Mønsteret varierer mellom individer og enda mer mellom underarter. Mønsteret består hovedsakelig av bånd langs kroppen. Vanligvis har den solide bånd nedover langs halen, flekkete bånd over ryggen og store solide bånd over buken. Det ble tidligere trodd at nilvaranen var delt inn i flere arter fordelt rundt i subsaharisk Afrika, men de fleste av disse betraktes nå som underarter. Ett unntak er den vestafrikanske nilvaranen (Varanus niloticus stellatus), som nylig har blitt foreslått å være en egen art på grunn av betydelige genetiske forskjeller.

Nilvaran finner man som oftest nær vannkilder og den tilbringer mye tid i vann. Den blir også ofte observert mens den soler seg på steiner og bredder langs vannforekomster. Så lenge det er vann i nærheten, kan den finnes i de fleste habitater, som gressletter, savanner, skoger og regnskoger. Den finnes til og med i enkelte ørkenområder, så lenge det er vann i nærheten. I tillegg til elver og innsjøer over mesteparten av det subsahariske Afrika, finnes nilvaranen også langs hele Nilen, helt nord til Egypt. Tidligere ble den også funnet langs elver og vannkilder i Israel, men den er nå utdødd der.

Nilvaranen er en kjøtteter med et bredt kosthold. Den vil spise hva som helst så lenge det er innenfor en passende størrelse. Byttedyr kan være små virvelløse dyr, som insekter, edderkopper, meitemark og snegler, og store som unge antiloper, og alt imellom. Typiske byttedyr i middels størrelse for en nilvaran inkluderer små krypdyr, frosker, krabber, fisk, fugler og gnagere. Den spiser ofte egg og vil også spise åtsel, rester etter menneskemat og til og med avføring. Den jakter byttedyr på land, i trær, under bakken og i vann. Den har et giftig bitt som hjelper til med å nedkjempe og drepe byttet. Denne giften er ikke dødelig for mennesker.

Nilvaraner blir kjønnsmodne når de når en lengde på nesten 1 meter, noe som vanligvis tar 2-3 år. Paringssesongen varierer mellom regioner, men sammenfaller vanligvis med regntiden. Hannene kjemper ofte mot hverandre for paringsrettigheter, og hunnene kan pare seg med flere hanner. En hunn vil grave ut en hule, enten i bakken eller i en termittue, der hun til slutt legger eggene sine. Et kull på 20-60 egg legges, og hulen vil lukkes igjen. Det kan ta fra 10 måneder til et år før eggene klekkes. Etter klekking kan varanungene måtte vente på at regn åpner hulen. Noen ganger kan moren kommer for å hjelpe til med å åpne den. Når de er fri fra hulen, må de små varanene klare seg helt på egenhånd.

Nilvaranen er vanlig og utbredt over store deler av det subsahariske Afrika. Den trives godt nær menneskelig bebyggelse, da den gjerne spiser avfall og rester fra mennesker. Bestanden antas å være stabil, og den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.

Nilvaranen har blitt en uønsket fremmed art i Florida, USA, der den skaper problemer for innfødte arter. Ett slikt problem er at den plyndrer reir tilhørende arter som amerikaalligator (Alligator mississippiensis) og spisskrokodille (Crocodylus acutus).