Hopp til innhold

Skogforsker anbefaler å bevare fjelledelgran som vinterbeite for elg

Cow moose browsing among snowy shrubs in winter
Naturvern · Forvaltning

Skogbruket i British Columbia, Canada bør la mer foryngelse av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) stå igjen etter hogst, mener Roy V. Rea ved University of Northern British Columbia. I en fagartikkel i vinterutgaven 2026 av BC Forest Professional begrunner han forslaget særlig med treslagets betydning som vintermat for elg (Alces alces), men også med verdien treslaget har som skjul og som del av skogstrukturen.

I enkelte deler av nord-sentrale British Columbia har elgbestandene gått tilbake med 50–70 % siden begynnelsen av 2000-tallet. Rea viser til at mange elgdødsfall er blitt knyttet til det som omtales som «tilsynelatende sult». Samtidig er årsaken til eventuell mangel på næring fortsatt uklar: det er ikke klart hvor mye som kan skyldes sommerbeite, vinterbeite eller begge deler.

Fjelledelgran er viktig vintermat

Forskningen Rea viser til, tyder på at fjelledelgran kan utgjøre nær halvparten av vinterdietten hos elg i denne delen av British Columbia, og at elgen oppsøker treslaget framfor flere andre tilgjengelige beiteplanter. I provinsens standarder for skogforyngelse regnes fjelledelgran likevel vanligvis som et akseptabelt, men ikke foretrukket treslag, mens furu og gran oftere prioriteres. Rea mener derfor at gjentatt omforming av naturlig skog til plantasjer dominert av furu og gran kan føre til mindre fjelledelgran i landskapet over tid. Hvor store følger dette faktisk har på landskapsnivå, er ikke tallfestet.

Bevaring under hogst er hovedforslaget

Hovedforslaget hans er enkelt: behold friske partier med etablert foryngelse der det lar seg gjøre, og unngå unødvendige skader fra hogstmaskiner. Han argumenterer ikke for at hvert småtre skal spares. I stedet foreslår han at maskinførere lærer å kjenne igjen treslaget, at egnede partier beholdes og at noe av tresjiktet får stå slik at foryngelsen skjermes mot sterk sol etter hogst, og at driftsmåten tilpasses slik at unge trær skades minst mulig. Der eksisterende foryngelse ikke kan bevares godt nok, foreslår han å øke andelen fjelledelgran i planteblandingen eller la modne trær stå igjen som frøkilder.

Begrunnelsen handler heller ikke bare om vintermat. Rea viser til at både unge og eldre trær kan gi skjul og struktur for elg og annet dyreliv, og at mer fjelledelgran kan bidra til større variasjon i framtidige skogbestand. Poenget hans er derfor først og fremst skogfaglig: skogbruket bør bevisst ta vare på fjelledelgran gjennom hogst og foryngelse, i stedet for å la forekomsten av treslaget bero på hva som tilfeldigvis blir stående igjen.

Følgene på landskapsnivå er fortsatt usikre. Rea påpeker at det ikke ser ut til å pågå forskning på tap av fjelledelgran i hele landskapet, så artikkelen viser ikke hvor mye mindre tilgang på treslaget eventuelt bidrar til den bredere tilbakegangen i elgbestandene.

Kilder og bildekreditering

  1. Rea, R. V. (2026). Operationalizing the retention of subalpine fir for moose and other reasons. BC Forest Professional, Winter 2026, 9–11.

Bilde: Grand Teton National Park / NPS — elgku som beiter blant snødekte vierbusker om vinteren; representativt bilde av vinterbeite, ikke et dyr fra artikkelen i British Columbia. Kilde: Wikimedia Commons. · Public domain · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Forvaltning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Elg Alces alces Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.