Hopp til innhold

Blåmeis og kjøttmeis viste ulike fargeendringer langs polske bygradienter

Eurasian blue tit showing yellow breast and blue crown, wing and tail
Forskning · Økologi

Urbanisering hang sammen med ulike endringer i fjærdraktfarger hos blåmeis (Cyanistes caeruleus) og kjøttmeis (Parus major), ifølge en studie publisert 19. mars 2026. Forskerne undersøkte 309 fugler langs åtte gjentatte by–land-gradienter i Polen og målte karotenoidbaserte, strukturelle og melaninbaserte fjærfarger.

Utvalget besto av 108 blåmeiser og 201 kjøttmeiser. Urbaniseringsgraden ble målt ved hjelp av andelen harde, ugjennomtrengelige flater og mengden tredekke rundt lokalitetene, slik at fuglene kunne sammenlignes mellom miljøer fra skogpregede områder til tett bebygde bymiljøer.

Bryst og hale hos blåmeis endret lysstyrke i motsatt retning

Hos blåmeis sank lysstyrken i den gule brystfjærdrakten med økende urbanisering. Den strukturelle fargen på halen viste motsatt mønster: halefjærene var lysere i mer urbane områder. Fargemetningen i brystets karotenoidfarge — et mål som er tettere knyttet til hvor mye karotenoidpigment som avleires i fjærene — sank derimot ikke. Blåmeis viste derfor ikke det klassiske «urban dullness»-mønsteret der selve karotenoidfargen blir mindre mettet i bymiljø.

Forfatterne foreslår at de ulike responsene skyldes forskjellige underliggende prosesser. At halefjærene hos blåmeis ble lysere mot mer urbane områder, går motsatt av det man ville forvente dersom bystøv ganske enkelt samlet seg på de strukturelt fargede fjærene og reduserte refleksjonen. Effektivt fjærstell, forskjeller i fjærslitasje eller endret fjærkvalitet kan derfor bidra til mønsteret.

Kjøttmeis viste et annet urbant fargemønster

Kjøttmeis reagerte annerledes selv om arten ble undersøkt langs de samme bygradientene. Fargemetningen i det karotenoidbaserte brystet sank med økende urbanisering, i tråd med mønsteret kjent som urban dullness, og variasjonen mellom individer i dette trekket økte mot mer urbane områder. Studien fant ingen tilsvarende effekt av urbanisering på de målte melaninbaserte trekkene hos kjøttmeis.

Forskerne tolker den lavere karotenoidmetningen hos urbane kjøttmeiser som mulig knyttet til lavere tilgang på karotenoider i kosten og fysiologisk stress. De framhever også den økte variasjonen i dette fargetrekket som det første slike urbane mønsteret som er dokumentert for fuglers fjærdrakt. Større miljømessig variasjon innad i byene kan bidra til denne forskjellen mellom individer, som igjen kan påvirke hvor sterkt eller i hvilken retning seleksjon virker på trekket.

Kilder og bildekreditering

  1. Janas, K., Chatelain, M., Corsini, M., Da Silva, A., Wardecki, Ł., Szulc, J., & Szulkin, M. (2026). Replicated urban mosaics reveal trait- and species-specific shifts in carotenoid and structural plumage colouration of two passerines. Scientific Reports, 16, 14132. https://doi.org/10.1038/s41598-026-44382-yPrimary peer-reviewed study, first published 19 March 2026. Sampled 309 Eurasian blue tits and great tits across eight replicated urban–rural gradients in Poland.

Bilde: Tim Sträter — blåmeis; Wikimedia Commons / Flickr; representativt artsbilde, ikke en fugl fra den polske studien · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Blåmeis Cyanistes caeruleus Utforsk arten Kjøttmeis Parus major Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.