Hopp til innhold

Breddegrad påvirket vårankomst, mens hekkeresultat påvirket avreise hos rødstilk i Europa

Common Redshank in breeding plumage at Marken, Netherlands
Forskning · Økologi

En studie først publisert på nett 9. juni 2026 brukte høyoppløselig GPS-sporing til å følge 85 voksne rødstilker (Tringa totanus) gjennom hekkesesongen i europeiske kyst-, myr- og jordbrukslandskap. De solcelledrevne senderne kunne registrere posisjoner med intervaller ned mot fem minutter, slik at forskerne kunne sammenligne tidspunkt for ankomst, egglegging og avreise med bevegelser og habitatbruk under ruging og ungeperioden.

Kart over rødstilkens reirplasser og habitattyper på europeiske hekkeplasser
Hekkeplasser for de 85 GPS-merkede rødstilkene i Europa, med habitattyper. Figur 1 fra Allain et al. (2026), Global Ecology and Conservation. CC BY 4.0.

Sen ankomst ble delvis tatt igjen før egglegging

Vårankomsten endret seg tydelig med breddegrad. Fugler som hekket lenger nord ankom rundt to dager senere for hver breddegrad. På tvers av alle fuglene var perioden fra ankomst til egglegging i gjennomsnitt rundt 26 dager, men individer som ankom senere forkortet denne perioden. Fuglene kunne dermed ta igjen noe av den geografiske forskjellen før hekkingen startet, i stedet for at sen ankomst automatisk ga tilsvarende sen egglegging. Blant fugler med komplette tidsdata oppholdt rødstilkene seg i gjennomsnitt rundt 79 dager på hekkeplassene. Breddegrad påvirket også avreisen, men langt svakere enn ankomsten.

Hekkeresultatet påvirket avreisen mer enn breddegraden gjorde

Hekkeresultatet var viktigere for når fuglene dro etter hekkingen. Etter mislykket ruging forlot begge kjønn hekkeområdet omtrent 20 dager etter at hekkeforsøket var over. Etter vellykket klekking ble hannene værende i omtrent 33 dager etter rugingen, mot rundt 24 dager hos hunnene. Forskjellen på omtrent ni dager passer med at hannene deltar lenger i ungeomsorgen, men GPS-dataene alene kan ikke fastslå foreldrerollene fullt ut.

Mislykkede hekkere endret også arealbruken. Leveområdet — området fuglen gjentatte ganger bruker i en bestemt periode, beregnet fra spredningen av GPS-posisjonene — ble tydelig større etter mislykket ruging. Fugler som hadde unger holdt seg mer konsentrert rundt området der ungene ble oppfostret. Utvidelsen viser derfor tap av territorietilknytning og mer utforskende bevegelse etter hekkesvikt, ikke bare et permanent større territorium.

Habitatstrukturen påvirket hvor stort område fuglene brukte

Arealbruken varierte sterkt mellom landskapene. Fugler med tidevannsflater som dominerende habitat brukte i gjennomsnitt rundt 113 hektar gjennom hekkefasen, mot rundt 32 hektar hos fugler som hovedsakelig brukte lite intensivt drevet grasmark. Et større leveområde betyr her at GPS-posisjonene var fordelt over et bredere areal, noe som kan gjenspeile mer spredte næringsområder eller andre nødvendige ressurser og ikke i seg selv at habitatet er dårligere. Mudderflater var viktige for mange kysthekkende fugler gjennom hele hekkesyklusen, mens rødstilker som hekket i myr brukte myrhabitat mer under ungeperioden.

I Tyskland og Nederland hekket de GPS-merkede grasmarksfuglene i naturreservater eller på arealer med miljøtiltak i jordbruket. Tiltakene omfattet blant annet våt grasmark, utsatt slått og regulering av vannstanden. Studien viser dermed at jordbruksgrasmark kan inngå i egnet hekkehabitat, men de sporede fuglene i disse landene brukte hovedsakelig arealer der driften allerede var tilpasset vadefugler.

Kilder og bildekreditering

  1. Allain, J., Monnet, A.-C., Jiguet, F., Deschamps, J., Piha, M., Seimola, T., Procházka, P., Rey, F., Rousseau, P., Jomat, L., Lemke, H., Obracay, T., Belting, H., Belo, J., Schwemmer, P., Tijsen, W., & Bocher, P. (2026). Latitude, habitat and reproductive outcome shape breeding space use in common redshanks: First insights from GPS tracking across European landscapes. Global Ecology and Conservation, 69, e04291. https://doi.org/10.1016/j.gecco.2026.e04291Primary open-access research article, available online 9 June 2026 under CC BY 4.0. High-resolution GPS tracking of 85 adult common redshanks across European coastal, bog and agricultural breeding landscapes.

Bilde: Charles J. Sharp — rødstilk (Tringa totanus totanus) i hekkedrakt ved Marken i Nederland, fotografert 7. april 2026; Wikimedia Commons Featured Picture og Quality Image; beskåret til 16:9; representativt bilde fra hekkesesongen, ikke en av de GPS-merkede fuglene · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rødstilk Tringa totanus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.