Hopp til innhold

Rødstilker fra Bangladesh brukte en smalere Himalaya-korridor enn fugler fra Singapore

Common Redshank in flight over water in Kerala, India
Forskning · Økologi

Ni rødstilker (Tringa totanus) som ble sporet fra overvintringsområder i Sør-Bangladesh, krysset Himalaya på vei mot hekkeområder i Qinghai og Sibir. Rutene ble sammenlignet med tidligere sporede rødstilker som overvintret i Singapore. Resultatene viste en tydelig kombinasjon av felles passasje over fjellkjeden og ulike endepunkter.

Funnene ble først omtalt offentlig av Wader Study i en Spotlight-artikkel 1. juli 2026. Den fullstendige forskningsartikkelen ble publisert i tidsskriftet 1. september 2026. Studien fyller et viktig kunnskapshull om rødstilkens trekk i den sentralasiatiske trekkruten, særlig for fugler som overvintrer i Bangladesh.

Bangladesh-fuglene brukte en langt smalere fjellkorridor

Rødstilkene fra Bangladesh brukte en smal trekkorridor over Himalaya som strakte seg over omtrent 4,7 lengdegrader. Singapore-gruppen hadde brukt en korridor på rundt 13 lengdegrader – omtrent tre ganger så bred. Fuglene fra Bangladesh hadde også kortere gjennomsnittlig trekkdistanse.

Sammenligningen er viktig fordi begge gruppene måtte krysse den samme store geografiske barrieren. Forskerne forventet at fugler som skulle over Himalaya kunne samles om lignende, energimessig gunstige passasjer selv om de overvintret langt fra hverandre. Sporingen støttet at gruppene delte en bred transhimalayisk rute, men fuglene fra Bangladesh var samlet i en mye smalere korridor.

Lik passasje førte ikke til de samme hekkeområdene

At gruppene brukte samme fjellpassasje, betydde ikke at de endte i tydelig overlappende hekkeområder. Selv blant fugler som nådde Qinghai–Tibet-platået, var det ingen klar felles hekkeregion for de to overvintringsgruppene.

Tre av de ni fuglene fra Bangladesh hekket utenfor det tidligere kjente hekkeområdet som var beskrevet for arten i regionen. To gjorde det i Qinghai i Kina, mens én nådde Khakassia i Russland. Sporene utvider dermed den dokumenterte koblingen mellom fugler som overvintrer i Bangladesh og hekkeområder lenger nord, og viser at én overvintringsgruppe kan knytte våtmarker i Sør-Asia til svært ulike hekkeområder.

Samme trekkrute kan knytte sammen ulike overvintrings- og hekkeområder

Studien viser hvorfor en trekkrute ikke bør forstås som én ensartet linje mellom sør og nord. Fugler kan passere gjennom samme brede fjellkorridor og samtidig knytte sammen forskjellige overvintrings- og hekkeområder. Rødstilkene fra Bangladesh og Singapore delte dermed deler av trekksystemet uten å ha den samme geografiske trekkstrategien.

Utvalget var lite — ni sporede fugler fra Bangladesh — og rutene beskriver derfor ikke hele trekkmønsteret til alle rødstilker som overvintrer der. Sporingsstudier påvirkes også av hvilke merkede individer som faktisk leverer brukbare bevegelsesdata. Resultatene gir likevel direkte dokumentasjon fra en region der rødstilktrekk tidligere har vært dårlig kjent.

Innlandsvåtmarker langs den sentralasiatiske trekkruten er fortsatt dårlig kartlagt

Forfatterne trekker fram den sentralasiatiske trekkruten, inkludert Qinghai–Tibet-platået, som et prioritert område for videre sporing og våtmarksforskning. Mye forskning på trekkende vadefugler i Asia har vært konsentrert om kystnære trekksystemer, mens arter som rødstilk kan forlate kystnære overvintringsområder og foreta lange trekk over land via innlandsvåtmarker og høye fjellområder.

For naturvern er hovedpoenget knyttet til hele årssyklusen: vern av ett overvintringsområde dekker ikke alle områdene fuglene er avhengige av. Rødstilkene fra Bangladesh brukte en smal passasje over Himalaya og hekkeområder i Kina og Russland, mens Singapore-fuglene brukte beslektede passasjer, men andre endepunkter. Slike koblinger må kartlegges før de viktigste innlandsrastestedene og hekkeområdene kan identifiseres og følges opp langs hele trekkruten.

Kilder og bildekreditering

  1. Nowell, A. G., Chowdhury, S. U., Foysal, M., Khan, N. U., Qiu, W., Li, D., Lu, X., & Choi, C.-Y. (2026). A shared Himalayan route, but distinct origins and destinations: Common Redshank migration in the Central Asian Flyway. Wader Study, 133(2), 109–116.Primary research article published 1 September 2026. Nine Common Redshanks caught during the non-breeding season in southern Bangladesh were tracked across the Himalayas to breeding grounds in Qinghai and Siberia and compared with previously tracked birds wintering in Singapore. Bangladesh-wintering birds used a narrower migration corridor (4.72 ± 1.19 degrees of longitude versus 12.97 ± 3.45 for the Singapore group) and a shorter mean migration distance; three bred outside the previously known breeding range.
  2. Buehler, D. M. (2026). Spotlight: Redshanks overcoming mountains. Wader Study.Public journal Spotlight published 1 July 2026 highlighting the Nowell et al. redshank migration study before the full research article appeared. This is the earliest verified public journal release of the study findings and therefore the Wildlife Vagabond story date.

Bilde: Shino Jacob Koottanad — rødstilk i flukt ved Chavakkad i Thrissur, Kerala, India, 18. september 2022; Wikimedia Commons; CC BY-SA 4.0. Ubeskåret representativt bilde fra den sørasiatiske trekkregionen, ikke en av de sporede fuglene. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rødstilk Tringa totanus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.