Hopp til innhold

Avhengighet av kystnære rastesteder forklarte best hvilke vadefugler som gikk tilbake i Bangladesh-tellingene

Common Greenshank in shallow wetland habitat

Fjorten år med standardiserte tellinger på Sonadia Island i Bangladesh viste nedadgående bestandstrender hos 12 av 20 trekkende vadefuglarter mellom 2009 og 2023. Da forskerne sammenlignet trekkstrategier og livshistorietrekk mellom artene, var habitatet de bruker på rasteplasser under trekket den tydeligste forklaringen på forskjellene: arter som hovedsakelig er avhengige av kystnære rastesteder, hadde gjennomgående svakere utvikling enn arter som også bruker innlandsruter.

Kystavhengige trekkere gikk oftest tilbake

Ni arter ble klassifisert som kystavhengige under trekket og elleve som ikke-kystavhengige. Sju av de ni kystartene hadde statistisk støttet tilbakegang i hovedanalysen, mot tre av de elleve artene som bruker innlandsrastesteder. Resultatet viser dermed en tydelig forskjell i risiko mellom trekkstrategier, ikke et absolutt skille mellom vadefugler i tilbakegang langs kysten og trygge innlandstrekkere.

Unntakene er biologisk viktige. Gluttsnipe (Tringa nebularia), storspove (Numenius arquata) og tundrasnipe (Calidris ferruginea) bruker innlandsrastesteder, men gikk likevel tydelig tilbake ved studieområdet i Bangladesh, med anslagsvis henholdsvis 16,4, 13,6 og 12,3 % per år. Rødstilk (Tringa totanus), hvitbrystlo (Anarhynchus alexandrinus) og den sammenslåtte artsgruppen rødstrupesnipe–dvergsnipe, som omfattet dvergsnipe (Calidris minuta), viste ikke en tydelig trend i hovedanalysen.

Forskerne kombinerte trendene fra Sonadia med satellittsporing og testet ni økologiske og livshistoriske egenskaper. På tvers av alternative analyser var typen rastehabitat under trekket den mest konsistente forklaringsvariabelen for hvorfor artene hadde ulike trender. Avhengighet av Gulehavet bidro også til mønsteret, men mindre konsekvent enn det bredere skillet mellom kyst- og innlandsrastesteder.

Også innlandsrutene har store vernegap

Sporingsdata viste at ikke-kystavhengige arter som overvintrer i Bangladesh kan krysse Himalaya og bruke innlandsrastesteder i stedet for å følge kysten. På Qinghai–Tibet-platået lå 64 % av de identifiserte innlandsrastestedene som de sporede fuglene brukte, utenfor verneområder, og innlandsområdene var langt mindre intensivt overvåket enn kystområdene.

Forfatterne trekker derfor fram begge sider av resultatet. Den sterkere tilbakegangen hos kystspesialistene understreker behovet for å beskytte kystvåtmarker, mens de dårligere vernede og overvåkede innlandsrastestedene er avgjørende for artene som trekker gjennom det asiatiske innlandet. Trendestimatene i studien beskriver fuglene som ble telt ved Sonadia og skal ikke leses som direkte estimater for hele verdensbestandene.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bestand & status

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Gluttsnipe Tringa nebularia Utforsk arten Storspove Numenius arquata Utforsk arten Tundrasnipe Calidris ferruginea Utforsk arten Rødstilk Tringa totanus Utforsk arten Hvitbrystlo Anarhynchus alexandrinus Utforsk arten Dvergsnipe Calidris minuta Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.