Makrolidresistens ble funnet i 27 % av streptokokkisolatene fra villsvin i Catalonia
En studie av streptokokker fra husdyr, ville dyr og kjæledyr i Catalonia, Spania fant makrolidresistens i 16 av 59 isolater fra villsvin (Sus scrofa), tilsvarende 27,1 %. Villsvin utgjorde det nest største materialet i studien etter tamgris.
Makrolider er en viktig gruppe antibiotika, og resistens betyr at bakterier er mindre følsomme for legemidler som skal hemme dem. Resistens hos streptokokker fra villsvin er relevant fordi resistensgener på mobile genetiske elementer kan spres mellom bakterier på tvers av husdyr, vilt og felles miljøer.
Forskerne analyserte 307 streptokokkisolater samlet inn mellom 2003 og 2020. Tamgris sto for 155 isolater, villsvin for 59 og pyreneisk gems for 44, med mindre materiale fra storfe, sau, hund, katt, kanin, delfin, gråspurv og gåsegribb. Prøvene fra villsvin og gems kom fra lovlig felte dyr. Alle isolatene ble testet mot erytromycin, et makrolid, og klindamycin, et linkosamid.
Resistens var langt vanligere hos tamgris
Resistens var langt vanligere i isolatene fra tamgris: 84,5 % var resistente mot makrolider og 94,8 % mot linkosamider, sammenlignet med henholdsvis 13,2 og 18,4 % når alle de andre dyrekildene ble slått sammen. Blant de ville dyrene ble makrolidresistens hovedsakelig funnet i isolater fra villsvin. Forfatterne rapporterte makrolid- og/eller linkosamidresistente streptokokker i 17 av 59 villsvinisolater totalt, og Streptococcus suis var den viktigste resistente arten som ble funnet hos villsvin. De foreslår at kontakt mellom villsvin, husdyr og urbane områder kan bidra til å forklare hvorfor resistens var tydeligere hos denne ville verten enn hos de andre ville artene som ble undersøkt.
Resistensgener var knyttet til mobile genetiske elementer
Helgenomsekvensering av 50 utvalgte resistente isolater viste at flere sentrale resistensgener, blant annet erm(B), tet(O), vga(F) og lnu(B)-lsa(E), var knyttet til mobile genetiske elementer. erm-gener koder for metylaser som endrer antibiotikaets målsted og kan gi MLSB-fenotypen: samtidig resistens mot makrolider, linkosamider og streptogramin B. Hos S. suis var erm(B) og tetrasyklinresistensgenet tet(O) særlig vanlige, mens vga(F) var knyttet til isolater som bare viste linkosamidresistens. De vanligste mobile elementene tilhørte Tn5252-familien. Slike integrative elementer kan bære flere resistensgener samlet og bidra til horisontal spredning mellom streptokokker. Forfatterne konkluderer med at mobile genetiske elementer er sentrale bærere av resistensdeterminanter og dokumenterer resistente stammer ikke bare hos husdyr, men også hos ville dyr som villsvin.
Sykdom, parasitter & mikrobiologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Nesten tre av fire trekkende rødvingetroster hadde flått under to milde belgiske høster
Flått ble funnet på 72,9 % av 284 rødvingetroster på sent høsttrekk i Belgia; 12,9 % av 698…
Les saken →
Gråkråke var knyttet til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl i Europa
ECDC–EFSA-rapporten fra september knyttet gråkråke til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl, skjære til 70 og svartkråke til 18,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.