Aksishjort utgjorde 72 % av byttedyrbiomassen i DNA-analyse av tigeravføring i Chitwan

En studie av tiger (Panthera tigris) i og rundt Chitwan nasjonalpark i Nepal fant at aksishjort (Axis axis) dominerte dietten som ble kartlagt ved hjelp av DNA i avføring. DNA-metabarkoding identifiserer byttedyr fra blandingen av DNA i avføringen ved å sammenligne korte genetiske markører med referansesekvenser. I denne analysen ble aksishjort påvist i 70,7 % av tigerprøvene som inngikk i metabarkodingen og sto for anslagsvis 72,2 % av den relative byttedyrbiomassen som var konsumert. Studien ble først publisert 8. april 2026 i Ecology and Evolution.
Forskerne samlet inn 135 avføringsprøver fra rovdyr i tørrsesongen i 2024, hvorav 93 kom fra nasjonalparken og 42 fra buffersonen. Genetisk artsbestemmelse bekreftet at 81 av prøvene stammet fra tiger. Av disse inneholdt 58 nok DNA fra byttedyr til metabarkodingen, mens 78 var egnet til mikroskopisk undersøkelse av hår og andre rester fra byttedyr.
Aksishjort sto for rundt 72 % av den beregnede byttedyrbiomassen
Begge metodene identifiserte sju byttedyrgrupper, men ikke nøyaktig de samme gruppene, og beregningene av hvor mye de enkelte artene bidro til dietten var også forskjellige mellom metodene. Forskerne brukte derfor resultatene fra DNA-metabarkodingen i de videre analysene av byttedyrvalg og forskjeller mellom nasjonalparken og buffersonen. I tillegg til aksishjort var sambarhjort (Rusa unicolor), svinehjort (Hyelaphus porcinus) og villsvin (Sus scrofa) viktige byttedyr. I de DNA-baserte biomasseberegningene sto sambar for 13,6 % og svinehjort for 8,8 %, de to største bidragene etter aksishjort.
Svinehjort var det sterkest foretrukne byttedyret
Da bruken av byttedyr ble sammenlignet med hvor tilgjengelige de var, var svinehjort det sterkest foretrukne byttedyret, fulgt av villsvin og aksishjort. Forfatterne beskriver dette som en preferanse for mellomstore byttedyr. Aksishjort sto likevel for klart mest av den beregnede biomassen fordi arten både var vanlig i landskapet og ofte ble spist.
Dietten var også forskjellig mellom leveområdene. Sju byttedyrgrupper ble påvist i tigerprøver fra nasjonalparken, mot tre i buffersonen. Aksishjort var det vanligste byttedyret begge steder, mens villsvin, gnagere, aper og bankivahøns (Gallus gallus) bare ble påvist i prøver fra selve nasjonalparken.
Husdyr-DNA ble ikke påvist, men prøvene kan ikke utelukke husdyrpredasjon
Husdyr ble ikke påvist i de analyserte tigerprøvene, verken fra nasjonalparken eller buffersonen. Forfatterne påpeker samtidig at husdyrpredasjon er kjent fra buffersonen, og at prøver fra det forholdsvis lille antallet tigre som er involvert i konflikter med mennesker kan ha manglet i materialet. Resultatet beskriver derfor dietten i de innsamlede prøvene og betyr ikke at husdyrpredasjon ikke forekommer.
Forskerne konkluderer med at et artsrikt og tallrikt samfunn av ville byttedyr er viktig for tigervernet i Chitwan. De fremhever særlig behovet for å bevare mellomstore byttedyr i tillegg til større klovdyr, både for å støtte tigerbestanden og for å redusere forhold som kan øke avhengigheten av husdyr. De understreker samtidig at DNA-metabarkodingen bygget på 58 tigerprøver, hvorav bare 20 fra buffersonen, og at alle ble samlet i én tørrsesong. Resultatene trenger derfor ikke å representere hele byttedyrbildet gjennom året.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.






