Hopp til innhold

ABCB1-repetisjon hos dompap ga mindre protein, men forklarte ikke ivermektinfølsomhet

Male Eurasian bullfinch perched on a branch

Hele ABCB1-transkriptet — RNA-kopien av genet som brukes som mal når proteinet produseres — hos dompap (Pyrrhula pyrrhula) er for første gang klonet og funksjonelt undersøkt i en studie publisert 10. april 2026. Forskerne undersøkte en mulig molekylær forklaring på mistenkt overfølsomhet for ivermektin som tidligere er rapportert hos dompap og enkelte beslektede spurvefugler.

ABCB1 koder for P-glykoprotein, et membranprotein som transporterer en rekke stoffer ut av celler. Hos enkelte pattedyr kan skadelige mutasjoner i dette genet føre til at bestemte legemidler når uvanlig høye konsentrasjoner i følsomt vev. Derfor var ABCB1 en aktuell kandidat da forskerne undersøkte den rapporterte reaksjonen på ivermektin hos dompap.

En særpreget repetisjon i transportproteinet

ABCB1-sekvensen hos dompap inneholdt en tandeminnsetting med to identiske motiver på ti aminosyrer i den intracellulære koblingsregionen av proteinet. Det samme området varierte hos andre spurvefugler forskerne undersøkte, med sekvenser uten innsetting, med ett motiv, to motiver eller, hos én art, tre.

For å teste om innsettingen påvirket transportproteinet uttrykte forskerne den naturlige formen med to repetisjoner og to konstruerte varianter i dyrkede HEK293-celler. Da begge repetisjonene ble fjernet, ble det målt mer totalt ABCB1-protein enn både i den naturlige formen med to repetisjoner og i varianten med én repetisjon. Å fjerne bare én repetisjon ga derimot ingen tydelig økning i proteinmengden sammenlignet med den naturlige formen.

Transportfunksjonen var likevel omtrent den samme

Til tross for forskjellen i proteinmengde fant forskerne ingen forskjell i den målte transportfunksjonen mellom den naturlige dompapvarianten og de konstruerte variantene. Alle formene hadde sammenlignbar uttransport av Rhodamine 123, et fluorescerende standardstoff som brukes til å måle ABCB1-aktivitet. Studien målte imidlertid den totale mengden ABCB1 i cellene, ikke direkte hvor mye av transportproteinet som faktisk satt i cellemembranen. Forfatterne peker derfor på at repetisjonen kan redusere den samlede proteinmengden uten nødvendigvis å redusere den membranlokaliserte delen som utfører selve legemiddeltransporten.

Ivermektin og den etablerte ABCB1-hemmeren tariquidar hemmet også transporten ved sammenlignbare konsentrasjoner i de ulike variantene. Forskerne fant derfor ingen funksjonell støtte for at tandemrepetisjonen forklarer den mistenkte ivermektinfølsomheten. Tolkningen styrkes av at atlanterhavskanarifugl har den samme tandemrepetisjonen, men er rapportert å tåle en ivermektindose på 0,4 mg/kg, innenfor doseområdet som er knyttet til nevrologiske reaksjoner hos dompap.

Studien gir den første fullstendige molekylære og funksjonelle beskrivelsen av ABCB1 hos dompap og identifiserer et tidligere lite undersøkt strukturelt trekk som forekommer i ulike varianter blant spurvefugler. Samtidig avgrenser celleforsøkene jakten på mekanismen bak den rapporterte ivermektinfølsomheten ved å vise at akkurat denne innsettingen ikke ga den forventede endringen i transportfunksjon.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Molekylærbiologi & biokjemi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Dompap Pyrrhula pyrrhula Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.