51 år med dompaper viste bestandsnedgang, hannoverskudd og aldersmatchede par
En 51 år lang studie i et 48 hektar stort skogområde i England viste en kraftig nedgang i antallet dompaper (Pyrrhula pyrrhula) gjennom studieperioden. Samtidig ga de langsiktige ringmerkingsdataene informasjon om kjønnsfordeling, pardannelse og hekking. Studien bygget på årlige tellinger av hekkende par og 2 065 dompaper som ble fanget og ringmerket i Treswell Wood i Nottinghamshire.
Den lokale bestanden varierte mye fra år til år, men den overordnede nedgangen fulgte utviklingen i nasjonale overvåkingsprogrammer.
Flere hanner enn hunner ble fanget
Blant de nettfangede fuglene var det et overskudd av hanner, også om vinteren. Forfatteren tolker dette som et reelt hannoverskudd i bestanden og ikke bare som et mønster knyttet til hekkesesongen.
Hanner og hunner skilte seg bare litt i vingelengde, og kroppsvekten var stort sett lik mellom kjønnene. I hekkesesongen var hunnene derimot tyngre og mer variable i vekt enn hannene.
Parene matchet oftere i alder enn forventet
Pardannelsen var ikke tilfeldig med hensyn til alder. Voksne fugler dannet par med voksne, og ettåringer med ettåringer, oftere enn forventet dersom partnerne var blitt valgt tilfeldig blant tilgjengelige aldersgrupper. Blandede par med én voksen og én ettåring var tilsvarende sjeldnere. Det samme mønsteret ble ikke funnet for kroppsstørrelse målt som vingelengde.
Dompapene viste dermed aldersassortativ pardannelse: partnere tilhørte oftere samme aldersklasse enn tilfeldig forventet. Studien fastslår ikke hvorfor dette skjedde, men den lange dataserien viser at alder hang sammen med partnervalg på en måte kroppsstørrelse tilsynelatende ikke gjorde.
Senere reir ga flest unger
Hekkingen strakte seg over fire til fem måneder hvert år, men de fleste ungene kom fra reir som ble startet i siste halvdel av sesongen. Studien knytter dette sannsynligvis til sterk predasjon på innholdet i tidligere reir.
I september eller oktober nådde den årlige ungeproduksjonen en gjennomsnittlig topp på omtrent 4,6 unger per voksen fugl. Fram mot neste hekkesesong falt forholdet til rundt 1,6 unge per voksen, sannsynligvis fordi dødeligheten var høyere blant unge fugler enn blant voksne.
Samlet viser materialet hvordan et langvarig ringmerkingsprogram kan gi langt mer enn en bestandstrend. Den samme 51 år lange serien dokumenterte en betydelig nedgang og samtidig vedvarende demografiske og reproduktive mønstre i kjønnsfordeling, aldersbasert pardannelse og tidspunktet for vellykket hekking.
Bestand & status
Lignende nyheter
ABCB1-repetisjon hos dompap ga mindre protein, men forklarte ikke ivermektinfølsomhet
En molekylær studie fra 2026 fant en uvanlig repetisjon i legemiddeltransportøren ABCB1 hos dompap som reduserte den totale…
Les saken →
Britisk hekkefuglovervåking: tårnseilerindeksen falt 70 % mens Skottlands gransangerindeks økte 1 443 %
Den britiske hekkefuglovervåkingen for 2025 viste kraftige langtidsnedganger, store regionale forskjeller og enkelte svært sterke økninger, blant annet…
Les saken →
Sidensvans, dompap og gråsisik kom tidligere til Tatarstan gjennom 33 år
Gjennom 33 år rundt Kazan ble sidensvans, dompap og gråsisik registrert stadig tidligere om høsten. Fjellvåk viste ingen…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.