Hopp til innhold

Sidensvans, dompap og gråsisik kom tidligere til Tatarstan gjennom 33 år

Bohemian waxwing feeding on red hawthorn berries
Forskning · Økologi

En 33-årig studie av fire regelmessige vintergjester i Tatarstan fant stadig tidligere første høstankomst hos tre arter: sidensvans (Bombycilla garrulus), dompap (Pyrrhula pyrrhula) og gråsisik (Acanthis flammea). Fjellvåk (Buteo lagopus) viste ingen tydelig langtidstrend.

Et transekt er en på forhånd bestemt linje eller rute som brukes til å undersøke et område systematisk, med observasjoner, spor eller prøvepunkter registrert langs den.

Studien bygger på første høstobservasjon fra 1991 til 2023 i et omtrent 2 200 km² stort område rundt Kazan. Fem faste transekter på til sammen rundt 70 km ble kontrollert flere ganger i uken. Ankomstdatoene ble sammenlignet med temperaturer i mai–august fra Kazan og værstasjoner lenger nord i europeisk Russland, lokal høsttemperatur og mål på næringstilgang i Tatarstan.

To sene sidensvansår påvirket langtidstrenden sterkt

To svært sene førsteregistreringer av sidensvans påvirket langtidsestimatet sterkt, og forskerne gjentok derfor analysen uten disse årene. Da var gjennomsnittlig første ankomst 14. oktober og trenden omtrent 0,5 dager tidligere per år, tilsvarende omtrent 16 dager gjennom studieperioden.

Varmere somre hang sammen med tidligere ankomst

Gjennomsnittstemperaturen for mai–august ved værstasjonene som inngikk i studien, økte med rundt 2,0 °C fra 1991 til 2023. For sidensvans, dompap og gråsisik hang varmere somre sammen med tidligere høstankomst. For sidensvans tilsvarte analysen uten ekstremårene omtrent 3,1 dager tidligere ankomst per 1 °C høyere sommertemperatur.

Forskerne fant derimot ingen tydelig sammenheng med temperaturen i september–oktober i Tatarstan eller de lokale næringsmålene de undersøkte. Forfatterne tolker det felles mønsteret hos de tre artene med tidligere ankomst som en forskyvning i høstfenologien knyttet til varmere sommerforhold på høyere breddegrader.

De foreslår to måter varme hekkesesonger kan bidra på. Tidligere vårankomst og hekking kan gjøre at hekkesesongen avsluttes tidligere og dermed åpne for tidligere høsttrekk, mens tidligere blomstring og fruktmodning kan gjøre at fuglene bygger opp energireserver til trekket tidligere. Disse mekanismene ble ikke målt direkte i Tatarstan-studien, men er forskernes forklaring på hvorfor varmere somre i nord hang sammen med tidligere første høstankomst.

Kilder og bildekreditering

  1. Askeyev, A., Askeyev, O., Askeyev, I., & Sparks, T. H. (2026). Shifts of autumn phenology of ‘winter guest’ birds in deep Eurasia are associated with climate change. Ornithology Research, 34, 5.Primary peer-reviewed article. Published and version of record 27 January 2026.

Bilde: Alun Williams333 / Wikimedia Commons — sidensvans (Bombycilla garrulus) som spiser røde hagtornbær, fotografert 8. desember 2016. Representativt artsbilde, ikke en fugl fra den 33-årige studien i Tatarstan. Beskåret til nyhetskortformat. · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Sidensvans Bombycilla garrulus Utforsk arten Dompap Pyrrhula pyrrhula Utforsk arten Gråsisik Acanthis flammea Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.