Skog i nærheten var knyttet til høyere utflygingssuksess hos dunhalsstork
En treårig studie av dunhalsstork (Ciconia microscelis) i KwaZulu-Natal i Sør-Afrika fant at fuglene ofte hekket i menneskepåvirkede landskap, samtidig som hekkesuksessen hang sammen med både leveområdene rundt reiret og forholdene før hekkingen startet. KwaZulu-Natal er det eneste kjente området i Afrika der arten har kolonisert urbane miljøer i denne skalaen, og dette var den første detaljerte studien av artens hekkebiologi i Afrika. Studien ble publisert 16. april 2026 i Journal of Ornithology.
Forskerne fulgte 169 hekkeforsøk ved 96 unike reirplasser mellom 2022 og 2024 i flere kommuner i KwaZulu-Natal, hovedsakelig mellom Durban og Howick. 14,2 % av hekkeforsøkene var nye forsøk etter at et tidligere forsøk samme sesong hadde mislyktes. Fuglene brukte minst 18 treslag, og 81 % av de identifiserte reirtrærne var fremmede treslag. Furu, kamfer og rose gum stod til sammen for 65,5 % av de identifiserte reirtrærne.
Boligbebyggelse og tidligere hekkesuksess påvirket bruken av reirplasser
Storkene valgte reirplasser med en større andel boligområder enn det som var tilgjengelig i landskapet rundt. Reir som hadde vært vellykket året før, hadde også langt større sannsynlighet for å bli brukt igjen, noe som viser sterk troskap til en reirplass etter vellykket hekking.
Eggleggingen toppet seg i september, da 59,7 % av den registrerte eggleggingen fant sted. Gjennomsnittlig kullstørrelse var 3,5 egg, fire egg var vanligst, og kullene varierte fra to til seks egg. Av eggene i de overvåkede reirene klekket 58,7 %. Studien anslo at sannsynligheten for at et reir skulle overleve gjennom hele hekkeperioden var 61,8 %.
Skog i nærheten og nedbør hang motsatt sammen med hekkesuksessen
Når også mislykkede par ble tatt med, var den gjennomsnittlige årlige produktiviteten 1,03 utflydde unger per par. Blant vellykkede par var gjennomsnittet 1,76 utflydde unger per par. Utflygingssuksessen var positivt knyttet til mengden skog og skogholt innen én kilometer fra reiret. Derimot var mer samlet nedbør de 30 dagene før hekkingen startet knyttet til lavere utflygingssuksess og lavere produktivitet.
Reirhjelpere hang sammen med lavere produktivitet
Ekstra fugler fungerte som reirhjelpere ved 35,2 % av hekkeforsøkene. Tilstedeværelsen deres ga ikke den positive effekten forskerne hadde forventet. Produktiviteten var signifikant lavere ved reir med hjelpere, og utflygingssuksessen hadde også en tendens til å være lavere. Forfatterne tolker dette som en maladaptiv effekt av reirhjelpere i studiepopulasjonen. De viser til enkelte observasjoner som tyder på at reirinnhold noen ganger kan bli slått ut ved et uhell når tre eller flere storker beveger seg i reirskålen, men det er uklart om dette forklarer mønsteret.
Forfatterne tolker konsentrasjonen av egglegging rundt september i sammenheng med sesongvariasjon i mattilgang, slik at ungene vokser opp gjennom den varmere og våtere perioden når naturlige byttedyr blir mer tilgjengelige. Den positive sammenhengen med skog i nærheten tyder også på at egnede næringsområder rundt ellers urbane eller forstadsnære reirplasser kan ha betydning for hekkingen. Forfatterne mener den samlet sett moderate hekkesuksessen kan være med på å forklare hvordan dunhalsstorken har kunnet ekspandere så raskt gjennom KwaZulu-Natals urbane mosaikklandskap.
Forskerne understreker at studien ikke kunne gi en god sammenligning mellom hekking i menneskepåvirkede og naturlige landskap. Undersøkelsene var geografisk skjeve mot tilgjengelige områder, reir kan være vanskelige å oppdage i tett naturlig vegetasjon, og tilgangen til privat grunn var ujevn. Resultatene beskriver derfor først og fremst hekkingen i mosaikklandskapet i KwaZulu-Natal, og ikke alle bestander av dunhalsstork i hele artens utbredelse.
Reproduksjon & utvikling
Lignende nyheter
Skjestorkkolonien ved Therthangal var tilbake på 12 aktive reir etter full hekkesvikt
Seks hekkesesonger ved Therthangal Bird Sanctuary i Tamil Nadu varierte fra 12 aktive reir hos skjestork i 2022–2023…
Les saken →
Vipe hekket senere og tjeld tidligere jo lenger nord i Storbritannia
Femti år med britiske reirdata viste at vipe hekket senere mot nord, mens tjeld forskjøv hekkingen tidligere, med…
Les saken →
Sen vårfrost hang sammen med rundt 4 % mindre egg hos svarthvit fluesnapper
Etter at kraftig aprilfrost skadet nyutsprunget eikeløv ved Valsaín i sentrale Spania, la svarthvit fluesnapper rundt 4 %…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.