Hopp til innhold

Dunkjevlebasert paludikultur hadde nesten tre ganger så høy modellert fugletetthet som drenert grasmark

Common Reed Warbler (Acrocephalus scirpaceus) perched among reeds

Fugletellinger i forsøksfelt med dunkjevle på gjenfuktet torvjord i Nederland viste langt høyere modellert fugletetthet enn på intensivt drevet drenert grasmark. Studien fra 2026 sammenlignet Typha-basert paludikultur – dyrking med hevet vannstand – i ti forsøksfelt med ni naturlige våtmarksfelt og ni jordbruksgrasmarker.

En punktelling er en undersøkelse der observatører står på et fast punkt i et bestemt tidsrom og registrerer fugler de ser eller hører, slik at lokaliteter kan sammenlignes på en standardisert måte.

På de 28 feltene registrerte forskerne 213 fugleindivider fra 33 arter under punkttellinger i hekkesesongen i mai 2024. Modellen beregnet 30,8 fugler per hektar for alle arter samlet i paludikulturen, mot 10,5 på grasmark og 31,5 i naturlig våtmark. Forskjellen mellom paludikultur og grasmark var signifikant, mens den modellerte tettheten i paludikultur var sammenlignbar med naturlig våtmark.

Våtmarksfugler var nesten like tallrike som i naturlig våtmark

Våtmarkstilknyttede fugler viste et lignende mønster, med modellert tetthet på 28,8 fugler per hektar i paludikultur, 6,99 på grasmark og 26,9 i naturlig våtmark. Fuglesamfunnet i de dyrkede våtmarksfeltene lå sammensetningsmessig mellom de to referansehabitatene, uten å være identisk med noen av dem.

Rørsanger (Acrocephalus scirpaceus) og sivsanger (Acrocephalus schoenobaenus) ble identifisert som indikatorarter for både paludikultur og naturlig våtmark. Begge ble bare registrert i disse to habitattypene og forekom på mer enn halvparten av de undersøkte lokalitetene. Til sammenligning var stokkand (Anas platyrhynchos) og kaie (Coloeus monedula) indikatorarter for grasmark i denne analysen.

Paludikultur erstattet ikke hele våtmarksfuglsamfunnet

Forfatterne påpeker at dunkjevlefeltene ikke gjenskapte hele fuglesamfunnet i naturlig våtmark: flere sjeldnere våtmarksspesialister forekom bare i naturlige våtmarker, og enkelte våtmarksarter var mindre tallrike i paludikulturen. Undersøkelsen var dessuten begrenset til ett besøk i den viktigste delen av hekkesesongen på forholdsvis små forsøksfelt. Siden forsøksfeltene var høstet vinteren før, beskriver resultatene fuglenes bruk under dette driftsregimet. Forfatterne peker på at vårhøsting til fôr kan overlappe med hekkesesongen, mens vinterhøsting til fiber og isolasjonsmateriale skjer utenfor hekkesesongen.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rørsanger Acrocephalus scirpaceus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.