Hopp til innhold

Dyrkede avlinger utgjorde 49 % av rhesusapenes næringsregistreringer i sentrale Nepal

Rhesus macaque eating maize
Naturvern · Menneske–dyr-konflikt

En ettårig feltstudie av en vill flokk rhesusaper (Macaca mulatta) i et skog- og jordbrukslandskap i sentrale Nepal fant at dyrkede avlinger utgjorde omtrent 49 % av flokkens årlige registreringer av spising og næringssøk. Når lagrede avlinger og menneskelig avfall tas med, kom litt over halvparten av næringsregistreringene fra menneskeskapte matkilder, samtidig som vill føde fortsatt var en viktig del av kostholdet.

Rhesusapene spiste 41 av de 58 avlingsartene som var tilgjengelige i studieområdet. Mais var den viktigste dyrkede føden, fulgt av appelsiner og poteter; til sammen stod disse tre avlingene for omtrent halvparten av avlingsspisingen. Bruken av disse avlingene økte når den månedlige produksjonen var høyere, noe som viser at apene tilpasset bruken av jordbruksområdene til skiftende mattilgang.

Jaging reduserte ikke avlingsspisingen

Bøndene forsøkte å jage bort apene i mer enn fire av fem registrerte hendelser med avlingsspising, ofte ved hjelp av mennesker og hunder, men tiltakene reduserte verken hvor lenge apene spiste eller hvor store skadene ble. Større grupper av rhesusaper som tok seg inn på jordene var knyttet til lengre spiseepisoder og større skader.

Maisskadene tilsvarte rundt 1,5 % av avlingen

I maissesongen tilsvarte den beregnede skaden omtrent 50 kg tørre maiskjerner per hektar, rundt 1,5 % av maisavlingen. Forfatterne konkluderte derfor med at selv om avlinger utgjorde en stor del av apenes føde og ofte førte mennesker og aper i konflikt, var den målte virkningen på den lokale matsikkerheten samlet sett begrenset. De understreker samtidig at tapene fortsatt kan være store for enkelte småbønder, særlig nær skogkanter.

Forfatterne anbefaler lokalt koordinerte, ikke-dødelige tiltak framfor gjentatt individuell jaging. Forslagene omfatter felles vaktgrupper ved vanlige inngangsveier til jordene, sterkere beskyttelse i perioder med særlig attraktive avlinger, sikring av lagret mat og avfall, og utprøving av avlinger eller fôrplanter som apene sjelden spiser.

Kilder og bildekreditering

  1. Koirala, S., Adhikari, B., Rai, D., Katuwal, H. B., Yang, W., Li, M., & Garber, P. A. (2026). The Crop Feeding Behavior of Rhesus Macaques in a Forest-Farm Mosaic in Central Nepal: Implications for Human–Wildlife Coexistence. American Journal of Primatology, 88(3), e70141. https://doi.org/10.1002/ajp.70141Primary research article first published 23 March 2026. A wild rhesus macaque group was followed for 12 months in a forest–farm mosaic in central Nepal. Cultivated crops accounted for 49.1% of annual feeding records; 41 of 58 available crop species were eaten. Farmers attempted deterrence during 83.1% of crop-feeding events, but these efforts did not reduce feeding duration or damage. Estimated maize damage was 1,647 kg, about 50 kg/ha or 1.5% of yield per hectare.

Bilde: Muf.noor — rhesusape som spiser mais, fotografert i Pakistan 11. mars 2017; Wikimedia Commons; representativt bilde, ikke et dyr fra studien i sentrale Nepal · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Menneske–dyr-konflikt

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rhesusape Macaca mulatta Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.