Hopp til innhold

Fostre var lettere i hjortebestander med høyere andel voksne bukker

Red deer calf in Glen Garry, Scotland
Forskning · Reproduksjon & utvikling

Blant 1 120 mor–foster-par hos hjort (Cervus elaphus) i Sørvest-Spania hadde fostrene en tendens til å være lettere for kroppslengden i bestander med høyere andel voksne bukker. Forskerne brukte andelen voksne bukker som et mål på sterkere konkurranse mellom bukkene under brunsten. Fosterets kroppstilstand ble målt som vekt i forhold til kroppslengde — hvor tungt fosteret var for størrelsen sin — og hang også sammen med egenskaper hos mora, tidspunktet for befruktning, fosterets kjønn og værforhold.

Materialet kom fra frittlevende iberiske hjortebestander i Sierra de San Pedro, Monfragüe og Sierra Morena og ble samlet over 19 år gjennom ordinær bestandsregulerende jakt. Forskerne veide, målte og kjønnsbestemte fostrene og kombinerte disse dataene med moras alder, beregnet befruktningstidspunkt, værforhold og aldersstrukturen blant bukkene. Andelen voksne bukker ble beregnet fra alderen på bukker som var felt i hver bestand og sesong; tidligere sammenligninger med direkte feltobservasjoner hadde vist at dette jaktbaserte målet gjenspeilte aldersstrukturen blant bukkene godt.

Flere faktorer påvirket fostervekten

Fosterets kroppslengde var den sterkeste forklaringsvariabelen for vekten, men flere andre faktorer bidro også. Hannfostre var tyngre enn hunnfostre, mens fostervekten økte med moras alder og tidligere befruktning, særlig hos hannfostre. I bestander med høyere andel voksne bukker hadde fostrene en tendens til å være lettere; mønsteret var særlig tydelig hos voksne og eldre koller under ugunstige værforhold og senere i drektigheten.

Grafer som viser fostervekt hos hjort i forhold til andelen voksne bukker og moras alder
Samspillet mellom bestandsstruktur og moras alder: modellert fostervekt sank når andelen voksne bukker økte, tydeligst hos voksne og eldre koller. Figur 5 fra Mateos et al. (2026), Behavioral Ecology and Sociobiology, CC BY 4.0. Kilde.

Sosialt miljø kan påvirke mors investering

Forfatterne tolker sammenhengen med bestandsstrukturen som tegn på at det sosiale miljøet kan påvirke moras investering i fosteret før fødselen. De peker på samspillet mellom koller og konkurrerende bukker under brunsten som én sannsynlig vei: studier av andre klovdyr har knyttet sterk konkurranse mellom bukker i ulike aldersklasser til mer trakassering og stress hos hunner. I det spanske studiesystemet passet en enkel forklaring basert på dårligere ressurstilgang dårligere med mønsteret, fordi kollene i de inngjerdede bestandene med flere voksne bukker faktisk var tyngre, og tilgjengelige sammenligninger av bestandstetthet og tannslitasje tydet ikke på dårligere ressursforhold der. Forfatterne mener derfor at hann–hunn-interaksjoner under sterk konkurranse mellom bukkene er en plausibel forklaring, og beskriver resultatet som forenlig med seksuell konflikt – ikke som dokumentasjon på en direkte årsaksmekanisme.

Kilder og bildekreditering

  1. Mateos, C., Pérez-González, J., de la Peña, E., Seoane, J. M., Alarcos, S., Sánchez-Prieto, C. B., & Carranza, J. (2026). Maternal effects of gestating red deer hinds on fetal body condition: Influence of individual and social environmental features. Behavioral Ecology and Sociobiology, 80, 18. https://doi.org/10.1007/s00265-026-03695-8Primary peer-reviewed open-access study, published 23 January 2026.

Bilde: Charles J. Sharp / Wikimedia Commons — ung hjort (Cervus elaphus) i Glen Garry i det skotske høylandet, 15. juli 2016. Illustrasjonsfoto, ikke fra studien. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Reproduksjon & utvikling

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hjort Cervus elaphus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.