Hekkende storspover i Frankrike foretrakk åpne habitater og skiftet habitatbruk gjennom sesongen
Storspover (Numenius arquata) valgte åpne habitater gjennom hekkesesongen, og grasmark hadde en særlig viktig rolle i fem ulike franske hekkebestander, viser en GPS-studie først publisert 16. mars 2026.
Forskerne fulgte 64 voksne storspover fra 2020 til 2024 i fem hekkeområder med ulik bestandsutvikling: to minkende, to økende og ett stabilt. De sammenlignet arealbruken før ruging, under ruging, mens ungene ble oppfostret og før trekket.
Leveområdene var omtrent like store, men ble brukt forskjellig
Gjennomsnittlig leveområde var omtrent 97 hektar og var omtrent likt mellom de fem områdene. Arealbruken endret seg likevel tydelig gjennom hekkesyklusen: gjennomsnittlig leveområde var omtrent 72 hektar før trekket, mot omtrent 27 hektar under ruging og omtrent 23 hektar mens ungene ble oppfostret. Måten fuglene brukte arealet på varierte også med landskapet rundt reiret og avstanden mellom hekkehabitat og næringsområder.
Storspovene valgte gjennomgående åpne habitater til næringssøk. Grasmark ble foretrukket både til hekking og næringssøk i de fleste områdene, noe som understreker betydningen av åpne, seminaturlige jordbrukslandskap gjennom hekkesesongen.
Den kraftigst minkende bestanden brukte et annet hekkehabitat
I Monts d’Arrée, området med den sterkeste bestandsnedgangen, hekket alle gjenværende storspover i hei- og lyngmark i stedet for grasmark. Derfra flyttet de seg omtrent 2–5 kilometer fra reiret for å nå næringsområder i grasmark og åker. Dette var ett av flere tegn på at habitatbruken varierte med lokal landskapsstruktur og bestandskontekst, framfor å følge nøyaktig samme mønster overalt.
Etter rugingen økte storspovene bruken av åker. Forfatterne foreslår at dette kan gi ekstra næringsmuligheter når de voksne forbereder seg på trekket, og viser at habitatbehovene endrer seg gjennom hekkesyklusen.
Våte grasmarker var fortsatt en hovedprioritet
Studien framhever flommarksgrasmarker som særlig verdifulle for hekkende storspover. Samtidig fant forskerne at mosaikker av bærekraftig drevet jordbruksmark og seminaturlige områder også kan gi nyttige kombinasjoner av hekke- og næringsarealer.
Fordi storspover beveger seg mellom ulike ressurser etter hvert som hekkingen går framover, mener forfatterne at naturvern bør ta hensyn til hvordan habitatene ligger i forhold til hverandre, ikke bare behandle hver naturtype isolert. De framhever bevaring og restaurering av våte grasmarker som særlig viktig, anbefaler å begrense drenering og grasmarksforbedring som gir tettere vegetasjon, og foreslår at slått og beiting tilpasses hekkesyklusen, med slått utsatt til minst begynnelsen av juli.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.