Hopp til innhold

Rådyr i Frankrike viste ingen tegn til etablert SARS-CoV-2-infeksjon til tross for positive screeningtester

Male European roe deer in woodland in France
Forskning · Sykdom, parasitter & mikrobiologi

En langvarig studie av ville rådyr (Capreolus capreolus) i Frankrike fant ingen tegn til at SARS-CoV-2 hadde etablert seg i de fulgte bestandene, selv om den første antistofftesten ga positive utslag flere ganger. Studien, publisert 28. januar 2026, sammenlignet prøver tatt før og etter at covid-19 oppstod hos mennesker. Forskerne undersøkte også mindre utvalg av dåhjort (Dama dama), hjort (Cervus elaphus) og sikahjort (Cervus nippon).

Hovedmaterialet besto av 2 134 serumprøver fra 1 289 rådyr som var prøvetatt mellom 2010 og 2022 på fem studieområder i Frankrike. Mange dyr ble fulgt over tid, og enkelte ble prøvetatt opptil ni ganger. I 2022 tok forskerne dessuten serumprøver fra 16 dåhjorter, ni hjorter og fem sikahjorter i Vercors Vie Sauvage. Den direkte virustestingen omfattet 244 neseprøver: 205 fra fangede rådyr, 36 fra rådyr felt under jakt og tre fra hjorter felt under jakt.

De fleste ELISA-positive rådyrprøvene var tatt før covid-19

Den første ELISA-testen påviste antistoffer som reagerte med nukleokapsidproteinet til SARS-CoV-2 i 47 av de 2 134 serumprøvene fra rådyr, tilsvarende 2,2 %. Hele 35 av de positive resultatene kom fra prøver tatt i 2010–2020, før SARS-CoV-2 sirkulerte i den franske befolkningen. Tre positive prøver ble funnet i 2021 og ni i 2022.

Seroprevalensen målt med ELISA økte ikke tydelig etter at covid-19 oppstod hos mennesker når rådyrbestandene ble sett samlet. Chizé skilte seg ut: åtte av 119 prøver fra 2022 var ELISA-positive, en tydelig økning sammenlignet med den tidligere perioden. De andre bestandene med tilstrekkelig materiale viste ikke det samme mønsteret.

Langtidsdataene viste også at ELISA-reaksjonen kunne komme og gå hos enkeltindivider. Blant 19 ELISA-positive rådyr som var prøvetatt mer enn én gang, kunne tidligere negative dyr teste positivt senere, mens tidligere positive dyr senere kunne teste negativt. Bare ett individ var positivt i to forskjellige år.

Bekreftende tester støttet ikke SARS-CoV-2-smitte

Et positivt ELISA-resultat kunne ikke i seg selv vise hvilket koronavirus antistoffene hadde reagert mot. Screeningtesten målte antistoffer mot nukleokapsidproteinet til SARS-CoV-2, mens den bekreftende seronøytraliseringen undersøkte om serumet kunne nøytralisere partikler med spikeproteinet til SARS-CoV-2. Tretten ELISA-positive rådyrprøver – ni fra perioden etter at covid-19 oppstod og fire fra den tidligere perioden – ble undersøkt med seronøytralisering. Alle var negative.

Den direkte virustestingen ga det samme hovedbildet. Ingen av de 244 neseprøvene fra 2022 var positive for SARS-CoV-2-RNA ved RT-PCR. Dette omfattet 205 fangede rådyr, hvorav ti hadde vært ELISA-positive, i tillegg til 36 rådyr og tre hjorter felt under jakt.

Også andre hjortedyr ga enkelte ELISA-positive prøver

Blant de andre hjortedyrene som ble prøvetatt i Vercors Vie Sauvage, var én av 16 dåhjorter og én av fem sikahjorter ELISA-positive, mens alle de ni hjortene var negative. Utvalgene var små, og prosentene gir derfor ikke robuste anslag for forekomsten i bestandene. De positive prøvene fra dåhjort og sikahjort styrket likevel forskernes mistanke om at screeningtesten kunne ha reagert med antistoffer mot et annet koronavirus, framfor å dokumentere sirkulasjon av SARS-CoV-2.

Forskerne diskuterer flere mulige kilder til kryssreaksjonen, blant annet koronavirus som ligner bovint koronavirus og andre, hittil uidentifiserte koronavirus hos ville dyr. De identifiserte ikke viruset som lå bak reaksjonene, og det geografiske mønsteret ga heller ikke tydelig støtte til verken kontakt med storfe eller smitte fra mennesker som én samlet forklaring. Konklusjonen er derfor avgrenset: studien fant ingen tegn til at SARS-CoV-2 hadde etablert seg i de fulgte rådyrbestandene, men de gjentatte ELISA-utslagene tyder på eksponering for ett eller flere andre koronavirus som fortsatt ikke er identifisert.

Kilder og bildekreditering

  1. Perez, G., Lalande, L. D., Legros, V., Kodjo, A., Verheyden, H., Bourret, V., Cebe, N., Chaval, Y., Revelli, P., Pellerin, M., Lemaître, J.-F., Peroz, C., Rey, B., Débias, F., Garcia, R., Bourgoin, G., & Gilot-Fromont, E. (2026). Possible exposure to unidentified coronaviruses in roe deer (Capreolus capreolus) populations suggested by SARS-CoV-2 serological investigation in France. Royal Society Open Science, 13(1), 251477. https://doi.org/10.1098/rsos.251477Primary peer-reviewed open-access article published online 28 January 2026 under CC BY 4.0. The study analysed 2,134 serum tests from 1,289 wild European roe deer in France; 47 ELISA-positive tests from 46 individuals were not confirmed as SARS-CoV-2 by seroneutralisation, and 205 nasal swabs collected in 2022 were RT-PCR-negative.

Bilde: Deus auxius / Wikimedia Commons — hann av rådyr fotografert i Frankrike 20. september 2020; representativt artsbilde, ikke et dyr fra studien · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rådyr Capreolus capreolus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.