Hopp til innhold

H5N1-utbrudd var knyttet til langsommere bevegelse og 13–14 dager tidligere trekk hos hettemåke

Black-headed gull in breeding plumage flying
Forskning · Sykdom, parasitter & mikrobiologi

Et alvorlig utbrudd av høypatogen fugleinfluensa H5N1 i svenske kolonier av hettemåke (Chroicocephalus ridibundus) førte til massedød og falt sammen med tydelige endringer i bevegelse og trekk hos GPS-merkede fugler fra rammede kolonier. Studien, publisert 17. juni 2026, kombinerte feltobservasjoner, GPS-sporing, virologi og antistoffprøver fra seks urbane kolonier langs Kalmarkysten og én landlig sammenligningskoloni på Öland i hekkesesongen 2023. Høypatogen fugleinfluensa betegner influensavirus som kan gi alvorlig sykdom og høy dødelighet hos mottakelige fugler; dette utbruddet førte til omfattende dødelighet i måkekoloniene.

Utbruddsviruset tilhørte H5N1-klade 2.3.4.4b og genotype EA-2022-BB. Massemortaliteten spredte seg gjennom de urbane studiekoloniene, mens den landlige sammenligningskolonien på Öland ikke hadde utbruddsrelatert dødelighet. Mellom 17. juni og 11. juli 2023 ble mer enn 700 døde måker rapportert i kommunene Kalmar, Oskarshamn og Mörbylånga. Ungedødeligheten i rammede kolonier nådde 90–100 %, og voksendødeligheten var også betydelig.

Feltobservasjonene registrerte syke unger ved vannkanten og døde ungfugler rundt koloniene. Enkelte voksne viste nevrologiske symptomer, blant annet problemer med å bruke beina og unormale hodebevegelser. Virusanalysene bekreftet utbruddsviruset, mens bortfall av signaler fra enkelte GPS-merkede voksne støttet konklusjonen om høy voksendødelighet.

Bevegelsen avtok og trekket startet tidligere

Noen voksne fugler hadde fått GPS-sendere kort tid før utbruddet i forbindelse med et annet prosjekt. Før utbruddet beveget merkede fugler fra rammede og upåvirkede kolonier seg med omtrent samme hastighet. Etter at utbruddet startet, falt gjennomsnittsfarten hos fugler fra rammede kolonier fra rundt 0,52 til 0,24 m/s — en nedgang på omtrent 54 % — mens sammenligningskolonien ikke viste samme fall. GPS-dataene dokumenterer dermed en bevegelsesendring knyttet til utbruddsrammede kolonier, ikke bekreftet infeksjon hos hvert enkelt merket individ.

Tap av unger kan i seg selv endre foreldreatferden, men forskerne mener at fravær av ungeomsorg alene neppe forklarer den reduserte bevegelsen. Fugler som ikke lenger er bundet til et reir, beveger seg ofte over større områder, mens mindre bevegelse passer bedre med infeksjon, svekkelse eller andre fysiologiske virkninger. Fordi infeksjonsstatus ikke ble fastslått hos hvert GPS-merket individ, er dette forfatternes biologiske tolkning av mønsteret på koloninivå og ikke bevis på at infeksjon direkte bremset hver enkelt fugl.

Trekket ble også forskjøvet omtrent 13–14 dager tidligere hos fugler fra utbruddsrammede kolonier. Gjennomsnittlig avreise fra hekkeområdet flyttet seg fra rundt 3. juli til 17. juni, og selve trekkstarten fra omtrent 15. juli til 2. juli. Fordi utbruddet kom sent i hekkesesongen og førte til nesten fullstendig hekkesvikt, mener forfatterne at kolonifraflytting etter tap av unger trolig bidro sterkt til den tidligere avreisen. Enkelte merkede fugler beveget seg senere helt til Portugal. Resultatet knytter dermed utbruddet og hekkesvikten til endret trekktidspunkt, uten å vise at infeksjon i seg selv fikk hvert enkelt individ til å trekke tidligere.

Antistoffer vedvarte i minst to år

Forskerne fanget inn og tok blodprøver av hettemåker ett og to år etter utbruddet. I 2024 hadde 16 av 19 testede fugler H5-reaktive antistoffer, og alle 16 viste også nøytraliserende aktivitet. I 2025 hadde 21 av 26 H5-reaktive antistoffer, og 18 av disse 21 viste nøytraliserende aktivitet. Antistoffnivåene var lavere det andre året, et mønster på bestandsnivå som er forenlig med gradvis avtakende antistoffmediert immunitet selv om antistoffer og nøytraliserende aktivitet fortsatt kunne påvises hos mange fugler.

At nøytraliserende antistoffer fortsatt kunne påvises, viser at en immunrespons etter tidligere H5-eksponering kan være målbar i minst to år hos enkelte hettemåker. Det dokumenterer ikke full beskyttelse mot ny infeksjon eller mot alle framtidige H5N1-varianter; beskyttelsen avhenger blant annet av antistoffnivået og hvor godt senere virus ligner antigenene som utløste den opprinnelige immunresponsen.

Studien viser at telling av kadavre bare fanger en del av virkningene av et sykdomsutbrudd hos ville dyr. Ved å kombinere dødelighetsdata med sporing, virologi og serologi kunne forskerne dokumentere atferdsmessige og immunologiske virkninger som varte lenger enn selve massedøden. Forfatterne konkluderer med at en slik bredere tilnærming kan forbedre forståelsen og overvåkingen av framtidige sykdomsutbrudd i ville fuglebestander.

Kilder og bildekreditering

  1. Ostolani, A., Bonfante, F., Bonnedahl, J., Bröjer, C., Tolf, C., Zohari, S., Waldenström, J., & van Toor, M. L. (2026). Effects of highly pathogenic avian influenza on the behaviour and survival of a colonial breeding seabird. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 293(2073), 20260128. https://doi.org/10.1098/rspb.2026.0128Primary peer-reviewed study. Six Swedish black-headed gull colonies were monitored during the 2023 H5N1 outbreak using field observations, GPS tracking, virology and serology; five colonies experienced die-offs, chick mortality exceeded 90%, and affected birds showed reduced daily speed and earlier migration.
  2. Linnaeus University. (2026, June 29). Bird flu outbreak caused mass mortality but also provided long-term protection against the virus.University research summary providing outbreak context, reported carcass numbers, movement interpretation and comments from the study authors.

Bilde: Jan Ove Gjershaug / Norsk institutt for naturforskning / Artsdatabanken — hettemåke (Chroicocephalus ridibundus) i flukt; representativt artsbilde, ikke en fugl fra den svenske H5N1-studien. · CC BY 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hettemåke Chroicocephalus ridibundus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.