Britisk sjøfuglovervåking viste kraftige nedganger, mens svartbak utviklet seg ulikt i Skottland og Wales

Offisiell britisk sjøfuglovervåking publisert 19. mars 2026 viste kraftige langsiktige nedganger hos naturlig hekkende sildemåke (Larus fuscus), naturlig hekkende gråmåke (Larus argentatus) og makrellterne (Sterna hirundo). Svartbak (Larus marinus) viste et mer sammensatt mønster, med en moderat samlet nedgang for Storbritannia som var for usikker til å skilles tydelig fra ingen endring, men svært ulike utviklingstrekk i Skottland og Wales. Den samme publiseringen rapporterte også lavere ungeproduksjon hos fiskemåke (Larus canus) i 2024 enn i 2023.
Tre tydelige langsiktige nedganger på britisk nivå
Den britiske bestandsindeksen for naturlig hekkende sildemåke lå 72 % under 1986-nivået i 2024 og 81 % under nivået i 2000. For naturlig hekkende gråmåke var de tilsvarende nedgangene 51 og 47 %. Makrellterneindeksen lå 63 % under 1986-nivået og 60 % under nivået i 2000. Dette er relative bestandsindekser fra overvåkede hekkelokaliteter, ikke fullstendige nasjonale tellinger av alle hekkefuglene. Alle de seks endringene var statistisk signifikante.
Indeksene for sildemåke og gråmåke gjelder fugler som hekker i naturlige eller seminaturlige habitater, ikke takhekkende og andre urbane kolonier. Dette skillet er viktig fordi urbane kolonier er langt vanskeligere å overvåke på en ensartet måte og ikke omfattes av disse langsiktige trendene for naturlig hekkende fugler.
Svartbak utviklet seg svært ulikt i Skottland og Wales
For Storbritannia samlet lå svartbakindeksen 16 % under 1986-nivået og 20 % under nivået i 2000, men endringene var for usikre til å skilles tydelig fra ingen endring. Den estimerte ungeproduksjonen økte likevel fra 2023 til 2024.
På landnivå var utviklingen langt mer ulik. I Skottland lå indeksen 59 % under 1986-nivået og 57 % under nivået i 2000, og begge nedgangene var signifikante. I Wales lå bestandsindeksen derimot 170 % over 1986-nivået, en signifikant langsiktig økning. Økningen fra 2000 til 2024 var derimot for usikker til å skilles tydelig fra ingen endring.
Ungeproduksjonen utviklet seg ulikt i 2024
De årlige estimatene for ungeproduksjon beveget seg ikke i samme retning. Fiskemåke, sildemåke og makrellterne hadde lavere estimert ungeproduksjon i 2024 enn i 2023, mens gråmåke og svartbak hadde høyere verdier. Forskjellene i ungeproduksjon fra ett år til det neste er årlige estimater, ikke etablerte langsiktige trender, og bør leses separat fra bestandsendringene over.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.







