Hopp til innhold

G17 og G6 dominerte enterovirus G hos både japanske villsvin og tamgris

Japanese wild boar standing in woodland in Japan
Forskning: Sykdom, parasitter & mikrobiologi, Genetikk & genomikk

En studie av villsvin (Sus scrofa) og tamgris i Japan fant at to genotyper av enterovirus G, G17 og G6, hadde blitt dominerende hos begge vertene. Forskerne fant samtidig en blanding av viruslinjer: noen var nært beslektet mellom villsvin og tamgris, mens andre så ut til å ha utviklet seg mer selvstendig i villsvinbestandene.

Enterovirus G er et pikornavirus hos svinedyr og inngår i tarmens virusmiljø hos både tamgris og villsvin. Ved å sammenligne genotypene hos de to vertene kan forskerne se hvor viruslinjer deles på tvers av grenseflaten mellom husdyr og vilt, og hvor de ser ut til å utvikle seg mer uavhengig.

Studien analyserte avføringsprøver fra 300 villsvin samlet inn mellom 2018 og 2023 og 363 tamgriser undersøkt mellom 2017 og 2022. Forskerne kombinerte metatranskriptomisk sekvensering — sekvensering av RNA i avføringsprøvene slik at mange virus kunne påvises uten at man på forhånd bare lette etter ett bestemt virus — med virusisolasjon. De konsentrerte seg om pikornavirus og beslektede tarmvirus. Enterovirus G var viruset som oftest ble påvist hos villsvin.

G17 og G6 dominerte hos begge vertene

Blant 73 enterovirus G-stammer kom 25 fra villsvin og 48 fra tamgris. Villsvinstammene fordelte seg på fire genotyper (G1, G6, G8 og G17), mens grisestammene fordelte seg på åtte (G1, G2, G4, G6, G8, G17, G18 og G27). Til tross for det bredere genotypemangfoldet hos tamgris dominerte G17 og G6 hos begge vertene, en parallell økning som forfatterne tolker som tegn på mulig virusutveksling eller felles smittedynamikk. Rekombinasjonsanalyser påviste også genetisk utveksling som involverte enterovirus G-stammer fra villsvin og tamgris. Åtte av 13 G17-stammer isolert fra villsvin i 2023 manglet den papainlignende cysteinproteasen, PL-CP, som hadde vært til stede i alle tidligere rapporterte G17-stammer. PL-CP er en innsatt proteasesekvens i enkelte enterovirus G-genomer, og forekomsten av G17-virus uten denne sekvensen peker mot pågående evolusjonære endringer i villsvinbestandene.

Noen viruslinjer var felles, andre utviklet seg separat

Den bredere virusundersøkelsen viste den samme kombinasjonen av felles og selvstendige evolusjonsmønstre. Totalt ble 67 svineteschovirus-stammer påvist. Alle tre isolatene fra villsvin tilhørte genotype A5, mens isolatene fra tamgris fordelte seg på 11 serotyper, altså et langt bredere typemangfold hos tamgris. Én A5-stamme fra villsvin var nært beslektet med japanske stammer fra tamgris og viste tegn på rekombinasjon med grisvirus, mens de to andre villsvinstammene var genetisk tydelig forskjellige fra kjente japanske grisestammer. Studien identifiserte også 126 svinesapelovirus-stammer, der genetiske grupper hang sammen med fangstområder hos villsvin og gårdsregioner hos tamgris, med en rekke rekombinasjonshendelser. Svinets kobuvirus ble påvist hos japanske villsvin for første gang. En sapovirusstamme fra ett villsvin dannet dessuten en egen utviklingslinje som oppfylte det genetiske kriteriet for en ny genotype og hadde tegn som var forenlige med tidligere rekombinasjon eller smitte mellom regioner. Forskerne konkluderer med at tarmvirus diversifiseres hos både villsvin og tamgris gjennom en kombinasjon av smitte mellom vertene, mutasjoner og homolog rekombinasjon — genetisk utveksling der beslektede virus bytter tilsvarende deler av arvematerialet — samtidig som enkelte viruslinjer ser ut til å utvikle seg selvstendig i villsvinbestandene.

Kilder og bildekreditering

  1. Mizuno, S., Ishida, H., Konno, R., Teshima, N., Yokota, T., Khin, S. T. M. M., Takemae, H., Oi, T., Fukuda, F., Masuda, T., Kikkawa, Y., Oka, T., Aihara, N., Shiga, T., Kamiie, J., Murakami, H., Mizutani, T., Nagai, M., & Oba, M. (2026). Fecal metatranscriptomics and virus isolation reveal picornavirus diversity and evolution in Japanese wild boars and pigs. Scientific Reports, 16, 20898.Primary peer-reviewed study published 9 April 2026. The article is CC BY-NC-ND 4.0, so its figures are not reused on Wildlife Vagabond.

Bilde: belvedere04 — japansk villsvin (Sus scrofa leucomystax) fotografert i Japan 13. mars 2018; iNaturalist via Wikimedia Commons; representativt villsvinbilde · CC BY 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.