Hopp til innhold

GPS-punkter fra simulerte flytellinger av elg var forskjøvet med flere titalls meter

Moose seen from an aircraft during an aerial survey in snowy Yukon Delta National Wildlife Refuge
Forskning · Annen forskning

Et punkt som er lagret på en GPS-mottaker, kan se helt nøyaktig ut, men under en flytelling kan punktet havne flere titalls meter fra dyret observatøren ønsket å registrere. En studie fra det vestlige Alaska, USA fant systematiske posisjonsfeil i simulerte flytellinger av elg (Alces alces) fra både småfly og helikopter. Feilene var store nok til å få betydning når observasjonene ble koblet til detaljerte habitatkart.

Studien ble publisert i Alces 19. februar 2026 og var utformet med tanke på flybasert overvåking av elg i Yukon Delta National Wildlife Refuge. Forskerne brukte ikke levende dyr i testen. I stedet valgte de en godt synlig port ved Bethel som hadde omtrent samme størrelse som en elg, og fastsatte den virkelige posisjonen ved hjelp av 30 GPS-målinger på bakken.

Småflyets GPS-punkter lå i gjennomsnitt 46,4 meter for langt fram

Den 28. april 2022 fløy en pilot og en observatør over målet fra ulike retninger i et Piper Super Cub. Piloten forsøkte å holde omtrent 120 meters høyde og en hastighet på 125 kilometer i timen. Under hver passering telte piloten ned og ga beskjed da flyet så ut til å være rett over porten. Observatøren lagret da et punkt med en håndholdt Garmin-GPS. Til sammen ble 30 posisjoner registrert.

Dagen etter samlet et helikopterlag ytterligere 30 posisjoner mens helikopteret hang over det samme målet. Forsøkene etterlignet en vanlig metode der en observatør registrerer posisjonen til et dyr som blir sett under en bestandstelling fra lufta. Fordi portens virkelige posisjon var kjent, kunne forskerne skille feil i ulike retninger og sammenligne luftfartøyene.

Posisjonene fra småflyet lå i gjennomsnitt 46,4 meter for langt fram i flyretningen. Forfatterne vurderte en kort forsinkelse mellom knappetrykket og tidspunktet da mottakeren faktisk lagret punktet, som en sannsynlig forklaring. På tvers av flyretningen fant de ikke en tilsvarende systematisk skjevhet.

Helikopterposisjonene var i gjennomsnitt forskjøvet 20,1 meter mot nord og 30,1 meter mot vest. Forskerne hadde ikke ventet en retningsbestemt feil under hovring. De påpekte at kraftig vind fra øst, med en middelhastighet på 27 kilometer i timen og vindkast opptil 40, kan ha flyttet helikopteret etter at observatøren startet registreringen.

GPS-feil fra småfly og helikopter under simulerte flytellinger av elg
GPS-posisjonsfeil målt fra småfly (verst) og helikopter (nederst) rundt den kjente posisjonen til et stillestående mål. Figur 1 fra Webber & Laufenberg (2026), Alces, Creative Commons Attribution.

Detaljerte habitatkart forsterket problemet

Det praktiske problemet var ikke bare avstanden mellom registrert og virkelig posisjon. Viltforvaltere legger ofte dyreposisjoner på rasterkart der hver rute representerer vegetasjon, inngrep eller andre habitatforhold. Med ruter på 30 meter var den beregnede sannsynligheten for å plassere punktet i feil rute 94 % langs småflyets flyretning og 93 % langs helikopterets øst–vest-akse. Også de andre retningene hadde betydelig feilrisiko.

Feilklassifiseringen var lavere på kart med 90-metersruter, men var fortsatt 45 % langs småflyets flyretning og 10–14 % i helikopterets to retninger. Ved 250 meters oppløsning var de beregnede sannsynlighetene i praksis null i dette forsøket. Resultatet viser hvorfor en posisjon kan være god nok til et grovt utbredelseskart, men for unøyaktig til en detaljert habitatanalyse.

De målte feilene er ikke universelle korreksjonsverdier

Forfatterne understreker at forsøket var enkelt. Det omfattet ett stillestående mål, ett sted, én dag for hvert luftfartøy, ett pilot–observatør-par per plattform og ett sett med værforhold. En synlig port er dessuten enklere å markere enn en elg som beveger seg eller er delvis skjult. De målte feilene bør derfor ikke brukes som universelle korreksjonsverdier for flytellinger.

Forskerne anbefaler å tilpasse nødvendig posisjonsnøyaktighet til den geografiske skalaen i analysen, trene og teste observatører under realistiske arbeidsforhold og bruke analytiske korreksjoner når den gjenværende feilen er for stor.

Kilder og bildekreditering

  1. Webber, P. A., & Laufenberg, J. (2026). Evaluating GPS error during helicopter versus fixed-wing aerial surveys. Alces, 61, 1–7.Primær fagfellevurdert artikkel publisert 19. februar 2026. Studien sammenlignet posisjonsfeil i håndholdte GPS-punkter fra småfly og helikopter under simulerte flytellinger av elg i Yukon Delta National Wildlife Refuge i Alaska.

Bilde: U.S. Fish & Wildlife Service — elg fotografert fra fly under en flytelling i Yukon Delta National Wildlife Refuge i Alaska, 28. oktober 2022; representativt bilde fra flytelling, ikke det faste målet som ble brukt i GPS-feilforsøket · Public Domain · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Annen forskning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Elg Alces alces Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.