Egg fra gråhodemåke og kongeterne inneholdt spormetaller og PAH-er i Senegal

Bly, kadmium, kvikksølv og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-er) ble påvist i egg fra gråhodemåke (Chroicocephalus cirrocephalus) og kongeterne (Thalasseus maximus) i to vernede kystområder i Senegal. De 40 forlatte eller ikke-levedyktige eggene ble samlet i juni 2019 — ti fra hver art i både Langue de Barbarie nasjonalpark og Saloumdeltaet nasjonalpark — og var ment å gi en kjemisk baseline for senere overvåking.
Eggeskall og egginnhold ble analysert hver for seg. Bly, kadmium og kvikksølv ble målt som spormetaller, mens PAH-er — organiske miljøgifter knyttet til blant annet ufullstendig forbrenning og petroleumsrelatert forurensning — ble analysert som en egen stoffgruppe.
Kongeterne hadde generelt høyere nivåer av spormetaller
Bly var det dominerende spormetallet i de fleste prøvene og nådde de høyeste målte konsentrasjonene i egg fra kongeterne i Saloumdeltaet. Kongeterne hadde generelt høyere nivåer av spormetaller enn gråhodemåke, særlig i egginnholdet. Kvikksølv lå forholdsvis lavt og forekom hovedsakelig i selve egginnholdet; i Saloumdeltaet kunne det ikke kvantifiseres i eggeskallene hos noen av artene.
De statistiske sammenligningene er viktige. Studien fant ingen tydelig samlet forskjell i spormetallforurensning mellom de to parkene. Artsforskjellene var tydeligere i egginnhold enn i skallene, slik at resultatene ikke støtter en enkel konklusjon om at den ene parken gjennomgående var mer forurenset enn den andre.
PAH-er fordelte seg ulikt mellom skall og egginnhold
PAH-mønsteret varierte mellom arter, parker og deler av egget. Kongeterne ved Langue de Barbarie hadde forholdsvis høye totale PAH-nivåer både i skall og innhold. I Saloumdeltaet hadde også egginnhold fra gråhodemåke høye PAH-nivåer, og benzo(a)pyren utgjorde mesteparten av den målte totalen der.
Benzo(a)pyren var det dominerende stoffet i mange prøver av egginnhold. De tilsynelatende forskjellene i total PAH-mengde mellom arter og parker var ikke statistisk tydelige, men skall og egginnhold skilte seg signifikant innen hver art. PAH-er med lavere molekylvekt forekom oftere i skallene, mens tyngre forbindelser som benzo(a)pyren var mer framtredende i egginnholdet.
Prøvene fra 2019 er en baseline, ikke dokumentasjon på en forurensningskilde
Forfatterne diskuterer flere mulige lokale tilførsler, blant annet skips- og fiskeriaktivitet, drivstoff- og oljeutslipp, avløp, avrenning og forbrenning av biomasse eller avfall. Studien analyserte imidlertid ikke vann, sediment, byttedyr eller voksne fugler og kan derfor ikke fastslå hvor stoffene som ble målt i eggene kom fra.
Prøvene ble samlet før Senegals senere store havbaserte hydrokarbonproduksjon og er derfor nyttige som referanse før utbyggingen. De kan ikke brukes til å tilskrive forurensningen i 2019 til olje- og gassprosjekter som kom senere.
Studien målte eksponering, ikke reproduksjonsskade
Bare ti egg per art per park ble analysert i én hekkesesong, og studien målte ikke embryolevedyktighet, skalltykkelse, hekkesuksess eller andre toksikologiske endepunkter. Kvikksølv ble dessuten målt som total kvikksølvmengde uten å skille mellom ulike kjemiske former.
Resultatene dokumenterer derfor kjemisk eksponering i to fuglebestander i vernede kystområder, ikke påviste toksiske effekter. Hovedverdien er at framtidige målinger kan sammenlignes med denne 2019-baselinen for å undersøke om forurensningsmønstrene endrer seg når kyst- og offshoreutbyggingen øker.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



