Gråmåker i rehabilitering hadde mer mangfoldige tarmbakterier enn by- og forstadsmåker

19. januar 2026

European herring gull standing on Brighton's pebble beach

Forskning · Sykdom, parasitter & mikrobiologi

Gråmåker (Larus argentatus) fra ulike miljøer i Storbritannia hadde forskjellige bakteriesamfunn i avføringen. Den tydeligste forskjellen i mangfold ble funnet hos fugler ved Hereford Wildlife Rescue Centre, som hadde et mer mangfoldig tarmmikrobiom enn by- og forstadsmåker.

Forskerne samlet ferske avføringsprøver fra ti bestander, blant annet ville måker fra byer, forsteder og kystområder og fugler ved rehabiliteringssenteret. Med 16S-sekvensering sammenlignet de bakteriemangfold og sammensetning. Avføringsprøver gir et ikke-invasivt bilde av tarmmikrobiomet, men fanger ikke nødvendigvis alle bakteriene som sitter direkte på tarmslimhinnen.

Fuglene i rehabiliteringssenteret hadde et mer mangfoldig mikrobiom

Bakteriesamfunnene var dominert av Bacillota og Proteobacteria. Fuglene ved rehabiliteringssenteret hadde høyere Shannon-diversitet enn by- og forstadsmåkene. Dette målet tar hensyn både til hvor mange bakteriegrupper som finnes og hvor jevnt de er fordelt.

Forfatterne tolker ikke større mangfold som automatisk bedre helse. Fangenskap endrer blant annet kosthold, miljøeksponering og kontakt med andre dyr, og fuglene ved rehabiliteringssenteret skilte seg også i forekomsten av enkelte bakteriegrupper.

By- og forstadsmåker skilte seg i bestemte bakterier

Bymåker hadde mer Ligilactobacillus enn forstadsmåker. Forfatterne diskuterer forurensning og kosthold som mulige forklaringer: byfugler kan møte mer bearbeidet mat og forurensning, mens forstadsmåker kan søke over større områder og ha et mer variert kosthold.

Dette er tolkninger, ikke påviste årsaker. Studien sammenlignet naturlige bestander og manipulerte ikke kosthold, forurensning eller andre miljøfaktorer.

Liverpool-måkene skilte seg ut med Mycoplasma

Mycoplasma ble påvist i 12 av 40 prøver som inngikk i denne analysen, og sju av de åtte Liverpool-prøvene var positive.

Noen Mycoplasma-arter kan forårsake sykdom hos fugl, mens andre kan inngå i det normale bakteriesamfunnet hos måker. Sekvenseringen påviste ikke en sykdomsfremkallende art eller klinisk sykdom, så Liverpool-mønsteret er et mulig helsesignal – ikke dokumentasjon på et utbrudd av mykoplasmose.

Avføringsmikrobiomet kan brukes til å følge ville bestander

Utvalgene var små og ujevne ved enkelte lokaliteter, og 16S-metoden egnet seg bedre til bredere bakteriegrupper enn til sikker artsbestemmelse. Studien gir derfor først og fremst sammenligninger på bestandsnivå, ikke presis diagnose fra hver prøve.

Den bredere verdien er at ikke-invasive avføringsprøver kan avdekke mikrobielle forskjeller mellom måkebestander som lever under ulike miljøforhold. Slike forskjeller kan deretter peke ut hvor mer målrettede undersøkelser av kosthold, forurensning, patogener eller antibiotikaresistens er mest relevante.

Kilder og bildekreditering

Kan, W. T., Siomko, S. A., Rooney, N. J., & Wigley, P. (2026). Gut microbiome variations in herring gulls (Larus argentatus) from different environments in the United Kingdom. Animals, 16(2), 300. https://doi.org/10.3390/ani16020300Primary peer-reviewed open-access study published 19 January 2026.

Bilde: Beata May — gråmåke (Larus argentatus) på stranden i Brighton, England, 9. mai 2010. Illustrasjonsfoto av arten, ikke en fugl som ble prøvetatt i studien. Wikimedia Commons; CC BY-SA 3.0. · https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ · Kilde