Sju av 15 gråmåker hakket aldri på takeaway-bokser med øyne gjennom tre forsøk

I en britisk studie avskrekket øyelignende mønstre på takeaway-bokser noen gråmåker (Larus argentatus) i bymiljø, men responsen var svært forskjellig mellom individer. I en studie som først ble publisert 8. mars 2026 testet forskerne om enkle visuelle mønstre kunne redusere måkenes villighet til å nærme seg emballasje som forbindes med menneskemat.
Ville gråmåker i byer fikk velge mellom takeaway-bokser med par av svart-hvite øyelignende mønstre og vanlige kontrollbokser. Noen fugler brukte lengre tid på å nærme seg boksene med øyne og hadde lavere sannsynlighet for å hakke på dem enn på boksene uten mønster.
Gjentatte tester viste to svært ulike reaksjoner
For å undersøke kortvarig tilvenning ble enkeltfugler presentert for samme type boks i tre forsøk. Femten fugler fikk bokser med øyelignende mønstre og 15 fikk vanlige bokser. Sju av de 15 gråmåkene som ble testet med øyne, hakket aldri på boksen i noen av de tre forsøkene. Blant fuglene som faktisk engasjerte seg med øyeboksene, ble avskrekkingseffekten derimot svakere allerede ved den andre presentasjonen, noe som tyder på delvis korttidstilvenning.
Forskerne fant dermed ingen enkelt reaksjon som gjaldt alle gråmåkene. Hos noen individer vedvarte sterk unnvikelse gjennom hele den korte forsøksserien, mens andre var villige til å undersøke boksen og ble mindre nølende etter gjentatt eksponering.
Kontrast kan være viktigere enn selve øyeformen
I et eget forsøk fikk 46 gråmåker velge mellom to bokser med sterke svart-hvite mønstre: én med sirkler som lignet øyne og én med firkanter. Trettiseks fugler hakket på en av boksene. Flere valgte boksen med firkanter enn den med sirkler, men forskjellen var ikke statistisk signifikant, og tiden fram til første hakk skilte seg heller ikke mellom formene.
Forskerne foreslår derfor at den sterke visuelle kontrasten i seg selv kan være en viktig del av avskrekkingseffekten, framfor at mønsteret nødvendigvis må ligne et øye.
Gråmåker i byer kan komme i konflikt med mennesker når de undersøker, spiser eller stjeler menneskemat. Forfatterne peker på sterke kontrastmønstre eller øyelignende markeringer som et mulig ikke-invasivt tillegg til andre avskrekkingstiltak, men understreker at de store individuelle forskjellene betyr at slike mønstre neppe vil virke på alle fugler.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



