H5N1 angriper hjernen og øynene hos hettemåke
En studie av naturlig smittede ville hettemåker (Chroicocephalus ridibundus) i Frankrike fant at høypatogent H5N1-fugleinfluensavirus hadde sterk tilknytning til nervesystemet og gjennomgående rammet strukturer inne i øyet. H5N1 er en undertype av influensa A-virus; fuglene bar klade 2.3.4.4b, H5-linjen bak store nyere utbrudd og omfattende dødelighet blant ville fugler i Europa. «Høypatogen» er en klassifisering av fugleinfluensavirus basert på evnen til å gi alvorlig sykdom hos fjørfe; sykdomsgraden kan variere mellom ville fuglearter. Studien ble publisert i Scientific Reports 8. juni 2026.
Mellom desember 2022 og februar 2023 testet 49 hettemåker fra Nord-Frankrike positivt for H5N1. Trettisju ble levert inn levende til diagnostisk undersøkelse, mens 12 ble funnet døde i felt. Fuglene var frittlevende ville hettemåker og inngikk ikke i et eksperimentelt smitteforsøk. Forskerne valgte ut 13 av de 49 tilfellene til detaljert patologisk analyse ut fra hvor godt kadavrene og vevene var bevart. De undersøkte vev mikroskopisk for sykdomsforandringer, brukte RT-qPCR til å påvise virus-RNA og immunhistokjemi — antistoffer som farger influensaproteiner i vevssnitt — til å vise hvilke organer og celletyper som inneholdt virusantigen. RNA-påvisning viser at virusets arvemateriale finnes i prøven; antigen inne i skadde celler gir mer direkte anatomisk støtte for at selve vevet var involvert i infeksjonen.
Alle de 13 hettemåkene hadde hjerneskader
Kliniske opplysninger var tilgjengelige for 36 levende fugler som kom inn til Wildlife Care Center ved den nasjonale veterinærhøgskolen i Alfort. Tjuefem var avmagret, og 18 hadde nevrologiske symptomer, blant annet endret våkenhet, hodeskjelvinger, unormal hodestilling og andre bevegelsesforstyrrelser. Sju hadde konjunktivitt med økt tåreflod.
Alle de 13 hettemåkene som ble valgt ut til detaljert patologi, hadde hjernebetennelse, og virusantigen ble påvist i hjernen hos samtlige. Storhjernen var gjennomgående rammet, mens ventrikkelsystemet og mellomhjernen også ofte var positive. Dette viser tydelig nevrotropisme: viruset hadde en særlig tilknytning til nervevev, med antigen hovedsakelig i nerveceller og støttende gliaceller. Forskerne fant derimot ikke virusantigen i endotelcellene som kler innsiden av blodårene, slik at mønsteret ikke viste endotelotropisme.
Virusantigen ble også funnet i andre organer. Etter hjernen var øyet og bukspyttkjertelen de vevene som oftest var positive: antigen ble påvist i øyet hos 10 av 13 hettemåker og i bukspyttkjertelen hos 8 av 13.
Øyet var et direkte mål for infeksjonen
Øyeforandringer var vanlige blant de 13 hettemåkene. Ti hadde endoftalmitt — betennelse i vev inne i øyet — og tilbakevendende forandringer omfattet fremre uveitt, betennelse i den fremre delen av øyets blodrike mellomlag, og nedbrytning av netthinnen. Virusantigen ble påvist i flere deler av øyet, særlig i trabekelverket, som bidrar til drenering av væske fra øyets fremre del, og i netthinnen. Synsnerven var negativ.
Tidligere feltobservasjoner hadde beskrevet øyeforandringer etter H5N1 hos enkelte marine fugler, men tilsvarende øyeforandringer var ikke tidligere dokumentert hos måker på denne måten. Kombinasjonen av vevsskade, immunhistokjemisk påvisning og virus-RNA gjorde at forfatterne beskrev øyet som et undervurdert målorgan ved H5N1-infeksjon.
Studien beskriver utvalgte, bekreftede tilfeller
De 13 fuglene ble valgt blant bekreftede tilfeller fordi vevene var godt nok bevart til detaljert undersøkelse. Studien beskriver derfor sykdomsforandringene og fordelingen av H5N1 i vev hos smittede hettemåker, ikke hvor vanlig smitte eller alvorlig sykdom var i bestanden som helhet.
Forskerne påviste også virusantigen i fjærepitel og hos enkelte fugler i gumpkjertelen, kjertelen ved haleroten som produserer fettstoffer til fjærstellet. Dette tyder på at hud-, fjær- og gumpkjertelvev kan bidra til virusutskillelse, men studien målte ikke direkte hvor mye smittsomt virus disse vevene eventuelt skilte ut. Forfatterne understreker at studien var observasjonell og basert på et begrenset antall naturlig oppståtte tilfeller, og at funnene derfor ikke nødvendigvis gjelder alle H5N1-varianter eller epidemiologiske situasjoner.
Samlet viste de utvalgte smittede hettemåkene nevrotropisme og okulotropisme — en særlig tilknytning til nervevev og øyevev — sammen med selektiv infeksjon av enkelte epitelvev, men ingen preferanse for endotelcellene som kler blodårene. Forfatterne anbefaler derfor at hjerne, øyne og hud- og fjærrelaterte vev inngår i overvåking og diagnostikk av høypatogen fugleinfluensa hos marine fugler.
Sykdom, parasitter & mikrobiologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Nesten tre av fire trekkende rødvingetroster hadde flått under to milde belgiske høster
Flått ble funnet på 72,9 % av 284 rødvingetroster på sent høsttrekk i Belgia; 12,9 % av 698…
Les saken →
Gråkråke var knyttet til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl i Europa
ECDC–EFSA-rapporten fra september knyttet gråkråke til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl, skjære til 70 og svartkråke til 18,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.