Hopp til innhold

608 ferale griser på Hawaiʻi hadde mest europeisk opphav, men sørøstasiatisk opphav var fortsatt utbredt

Feral pig standing among dense green vegetation in Hawaiʻi
Forskning · Genetikk & genomikk

En genomomfattende studie av 608 ferale griser (Sus scrofa) fra Hawaiʻi, Maui, Molokaʻi, Oʻahu og Kauaʻi undersøkte hvordan flere hundre år med introduksjoner har formet dagens genetiske sammensetning. Polynesiere brakte griser til Hawaiʻi tidlig til midt på 1200-tallet, mens europeiske griser begynte å komme fra 1778. Forskerne sammenlignet dagens ferale griser med et globalt referansemateriale av tamgrisraser og villsvin for å undersøke om bestandene fortsatt utgjør en genetisk særpreget polynesisk linje, eller om senere innkryssing har gjort dem til blandingsbestander.

Europeisk opphav dominerte, men sørøstasiatisk opphav var utbredt

I analysen med hele referansepanelet sto nord- og søreuropeiske tamgrisgrupper i gjennomsnitt for 39,6 % av opphavet, mens europeisk villsvin bidro med ytterligere 11,4 %. Det samlede europeiske bidraget var dermed 51,0 %. Sørøstasiatisk opphav utgjorde i gjennomsnitt 24,3 %. En separat analyse med bare to brede opphavsgrupper ga samme hovedbilde, med omtrent 60 % europeisk og 40 % asiatisk opphav.

Det sørøstasiatiske innslaget fantes på alle de undersøkte øyene, men andelen varierte mellom øyene. Det var høyest på Oʻahu, med rundt 29 %, og lavest på Maui og Molokaʻi, med rundt 15 %. Forskerne bruker sørøstasiatiske griser som nærmeste tilgjengelige referanse for opphavet til grisene som opprinnelig ble ført gjennom Polynesia, men det finnes ingen polynesisk referansebestand. Det sørøstasiatiske signalet er derfor forenlig med rester etter de tidlige polynesiske introduksjonene, men dokumenterer ikke en egen polynesisk genomlinje.

Genetisk blanding kan ha bevart mer variasjon

Alle de 608 grisene viste opphav fra mer enn én referansegruppe. Forskerne undersøkte også lange homozygote segmenter i genomet, som kan gi informasjon om tidligere isolasjon og innavl. Grisene på Hawaiʻi hadde et mønster som lignet det man finner i genetisk forvaltede tamgrisbestander, ikke det sterkere signalet man ville vente fra en liten og lenge isolert øybestand.

Forfatterne tolker dette som tegn på at gjentatt genflyt og genetisk blanding trolig har motvirket tap av genetisk variasjon etter introduksjonen til øyene. De foreslår også at den større variasjonen kan ha økt bestandenes evolusjonære tilpasningsevne og gjort det lettere for dagens ferale griser å utnytte et økologisk landskap som er svært forskjellig fra det de første polynesiske grisene møtte. Dette er forskernes tolkning av det genetiske mønsteret, ikke en økologisk effekt som ble testet direkte.

Genetikken løser ikke forvaltningskonflikten

Studien avviser hypotesen om at dagens ferale griser på Hawaiʻi utgjør en unik og isolert bestand med hovedsakelig sørøstasiatisk eller polynesisk opphav. Europeiske tamgrislinjer står for det største genetiske bidraget, selv om asiatisk opphav fortsatt er betydelig. Samtidig understreker forfatterne at genetisk opphav ikke fjerner grisenes kulturelle betydning på Hawaiʻi. Dagens ferale griser skader stedegne økosystemer og endemiske arter, mens både grisene og jakten på dem fortsatt har betydning for lokalsamfunn og urfolkssamfunn.

Forskerne beskriver derfor en forvaltningsutfordring som ikke kan avgjøres av genetikken alene. Studien gir et tydeligere bilde av den genetiske sammensetningen i dagens bestander, men forfatterne mener at forvaltningen fortsatt må bygge på samarbeid mellom viltforvaltere og de ulike gruppene som berøres av de ferale grisene. Funnene endrer forståelsen av grisenes genetiske historie, men ikke det faktum at grisene fortsatt har kulturell betydning på Hawaiʻi.

Kilder og bildekreditering

  1. Mangan, A. M., Smyser, T. J., Barca, N., Hess, S. C., Kinney, K. M., Phelps, D., Wehr, N. H., Wright, D., & Piaggio, A. J. (2026). Genetic insights into human-driven hybridization, cultural shifts, and ecological consequences of feral pigs (Sus scrofa) in Hawai‘i. Ecology and Evolution, 16(1), e72822. https://doi.org/10.1002/ece3.72822Primary open-access research article first published 5 January 2026 under CC BY 4.0. Genome-wide SNP analysis retained 608 Hawaiian feral pigs at 27,467 markers. In the full reference-panel analysis, northern and southern European domestic groups contributed 39.6% of average ancestry and European wild boar another 11.4%, while the Southeast Asian cluster averaged 24.3%. All 608 samples showed statistically supported admixture. The authors caution that no validated Polynesian pig reference population was available, so Southeast Asian ancestry can indicate possible remnants of Polynesian introductions but not a distinct Polynesian genomic signal.

Bilde: U.S. Fish and Wildlife Service — feralt svin på Hawaiʻi; representativt bilde av ferale griser på Hawaiʻi · Public Domain · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Genetikk & genomikk

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.