Hopp til innhold

Antistoffer gir første tegn på eksponering for hepatitt E hos ville vortesvin

Wild female common warthog in Kruger National Park, South Africa
Forskning · Sykdom, parasitter & mikrobiologi

En studie publisert i august 2026 har funnet det første serologiske beviset på at frittlevende vanlig vortesvin (Phacochoerus africanus) kan eksponeres for hepatitt E-virus (HEV). Serologisk dokumentasjon betyr her at antistoffer i blodet viser at et dyr tidligere har vært eksponert for viruset; det viser ikke i seg selv en aktiv infeksjon. Forskerne undersøkte blodprøver fra 267 ville vortesvin i Kruger og Mokala nasjonalparker i Sør-Afrika.

Hepatitt E er godt kjent fra tamgris og villsvin, som kan fungere som reservoarer for varianter av viruset som kan smitte mennesker. Om viruset også sirkulerer hos andre medlemmer av svinefamilien i Afrika har vært langt mindre kjent.

Antistoffer ble funnet hos 22 % av vortesvinene

Forskerne testet serum fra vortesvinene for antistoffer mot HEV og lette samtidig etter virusets RNA. Antistoffer ble funnet hos 58 av de 267 dyrene, tilsvarende en samlet seroprevalens på 22 %. Andelen var tydelig forskjellig mellom de to nasjonalparkene: 32 % av de undersøkte vortesvinene i Mokala hadde antistoffer, mot 13 % i Kruger. På tvers av begge parkene hadde voksne og eldre dyr oftere antistoffer enn grisunger og ungdyr, i tråd med at sannsynligheten for å ha vært eksponert kan øke gjennom livet. Antistoffforekomsten var også høyere i prøver fra senere perioder, men forfatterne understreker at den opportunistiske prøvetakingen og ulike prøveperioder i parkene gjør at dette ikke kan tolkes som en sikker bestandstrend over tid.

Det ble ikke påvist HEV-RNA

Det ble ikke påvist HEV-RNA i serumprøvene eller i de åtte avføringsprøvene som var tilgjengelige for RNA-testing. Antistoffene dokumenterer derfor tidligere eksponering for viruset, mens studien ikke påviste virus-RNA i blodet på prøvetakingstidspunktet. Forfatterne påpeker at åtte avføringsprøver var for få til å gi en sterk test av virusutskillelse. Forfatterne omtaler funnet som det første serologiske beviset på HEV-eksponering hos afrikanske vortesvin.

Forskjellen mellom Mokala og Kruger viser at eksponeringen ikke var jevnt fordelt mellom de to undersøkte bestandene. Studien fastslår ikke hvordan dyrene ble eksponert eller om vortesvin kan opprettholde og spre HEV som en reservoarart. Forfatterne peker i stedet på funnet som en grunn til å undersøke HEV-økologien hos afrikanske ville svinedyr nærmere, særlig i et One Health-perspektiv som ser sammenhengen mellom ville dyr, husdyr og menneskers helse.

Kilder og bildekreditering

  1. Sallie, S., Maponga, T. G., Daly, A., Buss, P., Miller, M., & Preiser, W. (2026). Serological evidence of hepatitis E virus exposure in free-ranging warthogs (Phacochoerus africanus) in South Africa. EcoHealth. https://doi.org/10.1007/s10393-026-01827-0Primary peer-reviewed study, published online 5 August 2026.

Bilde: Charles J. Sharp — vilt hunnvortesvin i Kruger nasjonalpark, Sør-Afrika. Kilde: Wikimedia Commons. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Vanlig vortesvin Phacochoerus africanus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.