Hopp til innhold

Hogst og skogbrann ble beregnet å gi mer beite for elg og bjørn, men mindre for karibu i flere tiår

Clearcut forest landscape in Kananaskis Country, Alberta, Canada
Forskning · Økologi

Hogst og skogbrann ble beregnet å påvirke beitetilgangen i motsatt retning for skogskaribu (Rangifer tarandus caribou) og for elg (Alces americanus) og bjørner i Alberta i Canada. En studie publisert i april 2026 brukte modeller for skogutvikling til å følge vegetasjonen i opptil 100 år etter forstyrrelse.

Modellene ble startet med feltdata fra 250 hogstflater og 259 brannpåvirkede skogbestander som var opptil 40 år gamle. Beregnet beitetilgang ble sammenlignet med målinger fra 256 eldre skogbestander, mer enn 40 år etter forstyrrelse, der det var dokumentert bruk av karibu. Bjørnemodellene omfattet både svartbjørn (Ursus americanus) og grizzlybjørn (Ursus arctos).

Beiteendringene var størst de første fem–seks tiårene

De største beregnede endringene i beitetilgang kom omtrent de første 50–60 årene etter forstyrrelse. Utviklingen var ikke lik overalt, men varierte mellom hogst og brann og mellom de ulike økosystemtypene i Alberta. I enkelte økosystemtyper kom marklav som brukes av karibu om vinteren tilbake til nivåer tilsvarende eldre karibubrukte skoger omkring 40 år etter hogst eller brann. Store løvfellende busker som brukes av elg og bjørn ble derimot beregnet å bli vanligere enn i den eldre skogen på de fleste hogst- og brannlokalitetene.

Elg og bjørn fikk mer beite, mens karibu fikk mindre

Forfatterne konkluderer derfor med at de første tiårene etter hogst eller skogbrann sannsynligvis gir mer beite for elg og bjørn og mindre for karibu. En mekanisme de framhever er tilsynelatende konkurranse: mer tidlig suksesjonsvegetasjon kan gi bedre næringsgrunnlag for alternative byttedyr som elg, som igjen kan opprettholde flere eller mer utbredte rovdyr som ulv. De samme rovdyrene tar også karibu. Bjørner er dessuten selv altetende rovdyr på karibu, slik at mer bjørneføde kan påvirke hvordan de bruker forstyrrede skogområder. Studien modellerte ikke elg- eller bjørnetetthet, rovdyrbestander eller predasjon direkte; dette er økologiske konsekvenser forfatterne knytter til de beregnede vegetasjonsendringene, ikke utfall som ble målt i studien.

Kilder og bildekreditering

  1. Best, I. N., Brown, L., Finnegan, L., McClelland, C. J. R., Johnson, C. J., & Elkin, C. (2026). Post-disturbance projections of forage habitat for caribou, moose, and bears following timber harvest and wildfire. Forestry: An International Journal of Forest Research, 99(3), cpag030. https://doi.org/10.1093/forestry/cpag030Primary peer-reviewed open-access article published 17 April 2026 under CC BY 4.0. Forest-growth models were initialized with field data from 250 harvested and 259 burned stands in Alberta and compared with 256 older stands used by caribou. The greatest projected forage changes occurred in the first 50–60 years after disturbance; the first few decades generally had more forage for moose and bears and less for caribou than older caribou-use forest.

Bilde: Brian Crawford / Wikimedia Commons — flatehogd område langs Wilkinson Creek i Kananaskis Country, Alberta, Canada, juli 2004; representativt skogforstyrret habitat fra Alberta, ikke identifisert som en studieflate. · CC BY-SA 3.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Rein Rangifer tarandus Utforsk arten Elg Alces alces Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.