Hopp til innhold

Ny oral legemiddelkandidat hemmet giftenzymer fra hvesehoggorm effektivt i laboratorietester

Juvenile puff adder moving over sandy ground in Kruger National Park
Forskning · Molekylærbiologi & biokjemi

En ny småmolekylær kandidat som utvikles som oral behandling mot slangebitt, hemmet metalloproteinaseaktiviteten i gift fra hvesehoggorm (Bitis arietans) kraftig i laboratorietester. Stoffet, kalt DC-174, ble beskrevet i en studie publisert 9. april 2026 i Journal of Medicinal Chemistry.

Metalloproteinaser i slangegift, eller SVMP-er, er enzymer som bidrar til flere av de alvorlige virkningene av hoggormgift, blant annet forstyrrelser i blodlevring, blødninger og vevsskader. Forskerne ønsket å utvikle et stoff som kunne hemme disse enzymene i gift fra ulike slangearter og samtidig ha egenskaper som egner seg for et legemiddel som kan tas gjennom munnen.

Under utviklingen ble nye forbindelser testet mot gift fra fem medisinsk viktige hoggormer: Echis romani, vestlig diamantklapperslange (Crotalus atrox), malayisk mokkasinslange (Calloselasma rhodostoma), jararaca (Bothrops jararaca) og hvesehoggorm. Giften fra hvesehoggorm kom fra slanger fra Nigeria.

DC-174 hemmet metalloproteinaser i alle de fem hoggormgiftene

DC-174 skilte seg ut som den mest lovende forbindelsen. På tvers av de fem giftene hemmet stoffet SVMP-aktiviteten ved konsentrasjoner i nanomolarområdet, med EC50-verdier mellom 4,7 og 38,6 nanomolar. Det betyr at svært små konsentrasjoner var nok til å redusere den målte enzymaktiviteten med halvparten. Stoffet hadde også løselighet, metabolsk stabilitet og andre egenskaper som forskerne vurderte som gunstige for videre legemiddelutvikling.

Forskerne undersøkte deretter flere følger av metalloproteinaseaktivitet mer detaljert ved hjelp av utvalgte gifter og rensede toksiner. DC-174 hemmet giftinduserte virkninger på blodlevring og blokkerte aktiviteten til flere strukturelt forskjellige SVMP-klasser. Forsøkene viste dermed at stoffet ikke bare virket mot én bestemt form for metalloproteinase.

Det orale redningsforsøket brukte gift fra en annen hoggorm

Studien testet også oral behandling hos mus etter alvorlig eksperimentell forgiftning. Denne delen av forsøket brukte gift fra Echis romani, ikke hvesehoggorm. En dose på 20 mg/kg DC-174 gitt gjennom munnen umiddelbart etter forgiftningen forlenget overlevelsen, og to av fem mus overlevde til forsøket ble avsluttet etter åtte timer. Stoffet nådde høyeste nivå i blodet etter omtrent 30 minutter, men hadde en forholdsvis kort halveringstid på 1,41 timer. Da forskerne ga en ny oral dose på 20 mg/kg etter 1,5 time, overlevde fire av fem mus til åttetimerspunktet, slik at overlevelsen økte fra 40 til 80 %.

For hvesehoggorm viser 2026-studien dermed direkte at DC-174 kan hemme metalloproteinaseaktiviteten i giften kraftig i laboratoriet. Det vellykkede orale redningsforsøket med gift fra en annen hoggorm ble brukt av forfatterne som grunnlag for å videreutvikle DC-174 som en mulig bredspektret, småmolekylær behandling mot slangebitt.

Kilder og bildekreditering

  1. Chong, D. J. W., Albulescu, L.-O., Westhorpe, A., Clare, R. H., Marriott, A. E., Woodley, C. M., Gunasekar, R., Mosallam, N., Crittenden, E., Stars, E., Dawson, C., Kool, J., Wilkinson, M. C., Leung, S. C., Berry, N. G., Casewell, N. R., & O’Neill, P. M. (2026). Identification of DC-174 as a novel hydroxamic precandidate for the development of an oral snakebite treatment. Journal of Medicinal Chemistry, 69(8), 9386–9405.Primary peer-reviewed open-access study, published online 9 April 2026 under CC BY 4.0. Nigerian puff adder venom was one of five viper venoms used in the broad-spectrum SVMP inhibition screen; the oral mouse rescue experiment used Echis romani venom.

Bilde: Bernard DUPONT — ung vill hvesehoggorm (Bitis arietans) fotografert på S21-veien vest for Lower Sabie i Kruger nasjonalpark, Sør-Afrika, 22. januar 2015; representativt bilde, ikke fra legemiddelstudien. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Molekylærbiologi & biokjemi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hvesehoggorm Bitis arietans Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.