Hopp til innhold

Hekkebestanden av hvitkinngås på Gotland og Öland falt 98 % da voksenoverlevelsen sank

Barnacle goose photographed in Sweden
Naturvern: Bestand & status · Forskning: Økologi

En langtidsovervåket bestand av hvitkinngås på de svenske øyene Gotland og Öland i Østersjøen økte fra ett hekkende par i 1971 til rundt 5 290 par i 2002, før den falt til omtrent 100 par i 2025. En ny analyse av den 55 år lange dataserien viser at redusert reproduksjon alene ikke kunne forklare nedgangen på 98 %.

Bestandsmodellen krevde i tillegg en kraftig reduksjon i voksenoverlevelsen, mest sannsynlig knyttet til økende predasjon fra den voksende havørnbestanden, sammen med at flere unge hunner spredte seg bort fra koloniene der de var klekket.

Dette var en kollaps i den tidligere kjernebestanden på Gotland og Öland, ikke en generell nedgang for hvitkinngås i Sverige. Utenfor de to øyene økte den anslåtte svenske hekkebestanden fra rundt 1 400 par omkring 2010 til omtrent 4 000 par i 2025, mens andre mindre kolonier i Østersjøregionen samlet hadde omkring 14 000 hekkende par på midten av 2020-tallet. Studien beskriver dermed både en kraftig lokal kollaps og en omfordeling av den baltiske hekkebestanden.

Lav ungeproduksjon kunne ikke forklare kollapsen

Hvitkinngås (Branta leucopsis) begynte å hekke i den tempererte delen av Østersjøregionen under artens større ekspansjon sørover fra arktiske hekkeområder. Gotland og Öland kom etter hvert til å huse en stor del av den baltiske hekkebestanden.

I nedgangsperioden gikk kullstørrelsen og produksjonen av flygedyktige unger ned eller holdt seg lav. Da forskeren modellerte bestanden med den observerte ungeproduksjonen, men beholdt overlevelse og spredning på nivåene som var målt i den tidligere vekstfasen, ga modellen likevel bare en liten nedgang. I virkeligheten falt antallet hekkende par med 98 % fra 2002 til 2025.

Forskjellen viste at demografiske endringer etter utflyging og blant voksne fugler også måtte ha vært viktige.

Voksenoverlevelsen måtte falle kraftig

I den tidligere vekstperioden var årlig overlevelse hos voksne hunner beregnet til 95,9 %. For å gjenskape den observerte kollapsen måtte modellen bruke langt lavere overlevelse i de senere tiårene. I modellforløpet som best lignet den faktiske nedgangen, falt voksenoverlevelsen gradvis og nådde omtrent 75 % fra 2011 og utover.

De nøyaktige årlige overlevelsesverdiene i modellen er ikke direkte målinger for hvert av de senere årene. De viser hvor stor reduksjon i overlevelse som måtte til for at den demografiske modellen skulle følge den observerte bestandsutviklingen.

Havørn tok stadig flere hekkende gjess

Feltobservasjonene ga en økologisk mekanisme som kunne forklare tapet av voksne fugler. Havørn (Haliaeetus albicilla) økte kraftig i Østersjøregionen, og predasjonen på voksne hvitkinngjess ble særlig intens under rugingen. Kadavre av voksne gjess ble gjentatte ganger funnet i hekkekoloniene, mens ørnene også tok flygeudyktige unger i ungeperioden.

Forskeren vurderer det faktiske antallet drepte voksne som høyere enn det kadavertellingene viste, fordi noe predasjon skjedde etter tellingene eller i perioder der døde fugler ikke ble registrert. Etter slutten av juli, når ungene kunne fly og de voksne hadde fått tilbake flygeevnen etter vingefjærskiftet, så vellykket ørnepredasjon på gjess ut til å være langt sjeldnere.

Hos en langlivet fugl som hvitkinngås har voksenoverlevelsen spesielt stor betydning for bestandsveksten. Vedvarende tap blant voksne hekkefugler kan derfor påvirke bestandsutviklingen sterkere enn en tilsvarende prosentvis endring i ungeproduksjonen.

Flere unge hunner spredte seg også

Økt natal spredning — at hunner etablerer seg som hekkefugler andre steder enn kolonien der de selv ble klekket — bidro trolig til nedgangen. Men selv svært høye og lite realistiske spredningsrater klarte ikke å gjenskape kollapsen i modellen dersom voksenoverlevelsen ikke samtidig ble redusert.

Studien peker derfor på en kombinasjon av demografiske prosesser: lav ungeproduksjon svekket rekrutteringen, flere unge hunner forlot fødekoloniene, og økt predasjon fra havørn reduserte overlevelsen blant voksne. Samlet endret dette en raskt voksende hekkebestand i Østersjøen til en liten restbestand på litt over to tiår.

Kilder og bildekreditering

  1. Larsson, K. (2026). The rise and fall of a Barnacle Goose Branta leucopsis population in the Baltic Sea region: the importance of predation by White-tailed Eagles Haliaeetus albicilla. Bird Conservation International, 36, e38.Primary open-access article first published online 28 September 2026 under CC BY 4.0. Full available article text checked. The study analyses the Gotland and Öland breeding population from 1971–2025; breeding pairs peaked at about 5,290 in 2002 and fell to about 100 in 2025. Population modelling showed that low reproductive output alone could not explain the 98% decline, implicating sharply reduced adult survival associated with White-tailed Eagle predation together with increased natal dispersal.

Bilde: Hvitkinngås (Branta leucopsis) på Djurgården i Stockholm, Sverige, 15. august 2019. Foto: Rhododendrites / Wikimedia Commons. CC BY-SA 4.0. Representativt bilde; ikke fra studiekoloniene på Gotland og Öland. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bestand & status

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hvitkinngås Branta leucopsis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.