Hvitkinngåsbestanden på Gotland og Öland falt 98 % – havørn var trolig en viktig årsak
En langtidsovervåket bestand av hvitkinngås på de svenske øyene Gotland og Öland i Østersjøen økte fra ett hekkende par i 1971 til rundt 5 290 par i 2002, før den falt til omtrent 100 par i 2025. En ny analyse av den 55 år lange dataserien viser at redusert reproduksjon alene ikke kunne forklare nedgangen på 98 %.
Bestandsmodellen krevde en kraftig reduksjon i voksenoverlevelsen, som kan ha sammenheng med økende predasjon fra havørn. At unge hunner etablerte seg utenfor øyområdet, kan ha bidratt, men økt spredning var ikke nødvendig for å gjenskape nedgangen i modellforløpet som passet best.
Dette var en kollaps i den tidligere kjernebestanden på Gotland og Öland, ikke en generell nedgang for hvitkinngås i Sverige. Utenfor de to øyene økte den anslåtte svenske hekkebestanden fra rundt 1 400 par omkring 2010 til omtrent 4 000 par i 2025, mens andre mindre kolonier i Østersjøregionen samlet hadde omkring 14 000 hekkende par på midten av 2020-tallet. Studien beskriver dermed både en kraftig lokal kollaps og en omfordeling av den baltiske hekkebestanden.
Lav ungeproduksjon kunne ikke forklare kollapsen
Hvitkinngås (Branta leucopsis) begynte å hekke i den tempererte delen av Østersjøregionen under artens større ekspansjon sørover fra arktiske hekkeområder. Gotland og Öland kom etter hvert til å huse en stor del av den baltiske hekkebestanden.
I nedgangsperioden gikk kullstørrelsen og produksjonen av flygedyktige unger ned eller holdt seg lav. Da forskeren modellerte bestanden med den observerte ungeproduksjonen, men beholdt overlevelse og spredning på nivåene som var målt i den tidligere vekstfasen, ga modellen likevel bare en liten nedgang. I virkeligheten falt antallet hekkende par med 98 % fra 2002 til 2025.
Forskjellen viste at demografiske endringer etter utflyging og blant voksne fugler også måtte ha vært viktige.
Voksenoverlevelsen måtte falle kraftig
I den tidligere vekstperioden var årlig overlevelse hos voksne hunner beregnet til 95,9 %. For å gjenskape den observerte kollapsen måtte modellen bruke langt lavere overlevelse i de senere tiårene. I modellen for koloniene på østlige Gotland som best gjenskapte nedgangen, ble spredningen fra fødekoloniene holdt uendret, mens voksenoverlevelsen falt gradvis til omtrent 75 % fra 2011 og utover.
De nøyaktige årlige overlevelsesverdiene i modellen er ikke direkte målinger for hvert av de senere årene. De viser hvor stor reduksjon i overlevelse som måtte til for at den demografiske modellen skulle følge den observerte bestandsutviklingen.
Havørn tok stadig flere hekkende gjess
Feltobservasjonene ga en økologisk mekanisme som kunne forklare tapet av voksne fugler. Havørn (Haliaeetus albicilla) økte kraftig i Østersjøregionen, og predasjonen på voksne hvitkinngjess ble særlig intens under rugingen. Kadavre av voksne gjess ble gjentatte ganger funnet i hekkekoloniene, mens ørnene også tok flygeudyktige unger i ungeperioden.
Forskeren vurderer det faktiske antallet drepte voksne som høyere enn det kadavertellingene viste, fordi noe predasjon skjedde etter tellingene eller i perioder der døde fugler ikke ble registrert. Etter slutten av juli, når ungene kunne fly og de voksne hadde fått tilbake flygeevnen etter vingefjærskiftet, så vellykket ørnepredasjon på gjess ut til å være langt sjeldnere.
Hos en langlivet fugl som hvitkinngås har voksenoverlevelsen spesielt stor betydning for bestandsveksten. Vedvarende tap blant voksne hekkefugler kan derfor påvirke bestandsutviklingen sterkere enn en tilsvarende prosentvis endring i ungeproduksjonen.
Spredning kan ha bidratt
Forskeren undersøkte også om flere unge hunner etablerte seg andre steder enn kolonien der de ble klekket. For at slik natal spredning skal bidra til nedgangen på Gotland og Öland samlet, må hunnene ha flyttet utenfor øyområdet, ikke bare til en annen koloni der. Det er en mulig tilleggsforklaring, men selv svært høye modellerte spredningsrater kunne ikke gjenskape kollapsen uten redusert voksenoverlevelse.
Det tydeligste demografiske resultatet er dermed at lav ungeproduksjon ikke kunne forklare den lokale kollapsen uten en betydelig nedgang i voksenoverlevelsen. Predasjon fra havørn er en sannsynlig økologisk forklaring på denne nedgangen. Spredning ut av øyområdet kan ha bidratt, men er ikke en nødvendig eller sikkert påvist del av modellforklaringen.
Bestand & status
Lignende nyheter
Europakommisjonen publiserte ny veiledning om konflikter med hvitkinngås
Ny veiledning fra Europakommisjonen, publisert 31. juli 2026, forklarer hvordan unntak etter artikkel 9 kan brukes i konflikter…
Les saken →
Kvikksølv hang sammen med fysiologiske endringer hos hvitkinngåsunger, men ikke voksne
Hos ville hvitkinngjess på Svalbard hadde unger med mer kvikksølv i de røde blodcellene lavere 4-HNE, en markør…
Les saken →
Østgrønlandsk hvitkinngåsbestand falt til 65 516 mens den russiskhekkende lå rundt 1,5 millioner
AEWAs vurdering fra 2026 anslo den østgrønlandske hvitkinngåsbestanden til 65 516 fugler i mars 2026, ned fra tidligere…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.