Hopp til innhold

Kvikksølv hang sammen med fysiologiske endringer hos hvitkinngåsunger, men ikke voksne

Two adult barnacle geese swimming with four goslings
Forskning: Fysiologi, Molekylærbiologi & biokjemi

Blant ville hvitkinngåsunger (Branta leucopsis) på Svalbard hadde de med mer kvikksølv i de røde blodcellene lavere nivå av 4-hydroksynonenal (4-HNE) og av flere metabolitter. Kvikksølv er et giftig miljøstoff som akkumuleres i arktiske økosystemer og blir mer konsentrert oppover i næringskjedene. 4-HNE dannes når fettstoffer i cellemembraner skades av oksidasjon, og brukes derfor som markør for slik skade. De voksne hadde mer kvikksølv i de røde blodcellene enn ungene, men viste ingen av de samme sammenhengene mellom kvikksølv og fysiologi.

I blodprøvene målte forskerne kvikksølv i erytrocyttene, 4-HNE, en bred serie små molekyler som inngår i stoffskiftet, og telomerlengde. Telomerer er beskyttende DNA-strukturer ytterst på kromosomene, og lengden kan endres med alder, vekst og fysiologisk belastning. Studien ble publisert på nett 20. juli 2026 i Environmental Pollution.

Mer kvikksølv betydde ikke mer oksidativ skade hos ungene

At 4-HNE sank når kvikksølvnivået var høyere hos ungene, passer ikke med en enkel forventning om at mer kvikksølv skulle gi mer oksidativ skade. Forfatterne mener at ungene kan ha kompensert ved å styrke antioksidantforsvaret ved disse relativt lave eksponeringsnivåene. De tolker de lavere metabolittnivåene som et mulig tegn på at rask vekst la begrensninger på ressursene i stoffskiftet. Dette er forklaringer forskerne foreslår ut fra mønstrene; studien viste ikke mekanismene direkte.

Telomerlengden hadde en tendens til å øke med kvikksølvnivået hos ungene, men sammenhengen var ikke tydelig nok til å regnes som et sikkert resultat. Forfatterne tolker den samlede aldersforskjellen som et tegn på at tidlige livsstadier kan være mer følsomme for lave miljønivåer av kvikksølv, selv om de voksne hadde mer kvikksølv i blodet.

Kilder og bildekreditering

  1. Schiavinato, M., Bouwhuis, S., Bakker, W., Johnson-Gittins, E., Wesseling, S., Schupp, P., Spurgeon, D., Loonen, M. J. J. E., & van den Brink, N. (2026). Goslings, but not adults, show physiological alterations associated with mercury contamination in wild Arctic barnacle geese (Branta leucopsis). Environmental Pollution, 407, 128803. https://doi.org/10.1016/j.envpol.2026.128803Primary peer-reviewed open-access article first published online 20 July 2026. The study compared blood mercury with oxidative, metabolic and telomere measures in wild adult barnacle geese and goslings breeding on Svalbard and found age-dependent physiological associations in goslings.

Bilde: Bengt Nyman / Wikimedia Commons — to voksne hvitkinngjess (Branta leucopsis) med unger ved Vaxholm i Sverige, 2. juni 2016. Representativt familiebilde med direkte relevans for studiens sammenligning av voksne og unger; fuglene inngikk ikke i Svalbard-studien. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Fysiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hvitkinngås Branta leucopsis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.