Hopp til innhold

Toxoplasma-linjen Africa 4 påvist hos ville impalaer i Greater Kruger

Male impala standing in Kruger National Park, South Africa

En studie fra 2026 av ville impalaer (Aepyceros melampus) fra Timbavati Private Nature Reserve i Sør-Afrika påviste Africa 4-linjen av Toxoplasma gondii, en encellet apikompleks parasitt som kan forårsake toksoplasmose, hos vilt fra Greater Kruger-regionen. Studien undersøkte også hvor ofte antistoffer og parasitt-DNA kunne påvises hos impalaer som var felt for bruk som viltkjøtt.

Forskerne samlet serum og sju ulike vevstyper fra 138 impalaer. Antistoffer mot T. gondii ble undersøkt med en modifisert agglutinasjonstest, mens kvantitativ PCR ble brukt til å lete etter parasitt-DNA i tunge, hjerte, mellomgulv, tricepsmuskulatur, lever, milt og hjerne. Prøver med sterke DNA-signaler ble deretter genotypet med 15 mikrosatellittmarkører, korte repeterte DNA-områder der variasjon kan brukes til å skille genetiske linjer.

Antistoffer ble funnet hos 8,7 % og parasitt-DNA hos 7,2 %

Tolv av de 138 impalaene hadde antistoffer mot T. gondii, tilsvarende en seroprevalens på 8,7 %. Parasitt-DNA ble funnet i minst én vevstype hos ti dyr, eller 7,2 % av utvalget. Positive vev omfattet tunge, hjerte, hjerne, triceps og mellomgulv, mens det ikke ble påvist parasitt-DNA i lever- eller miltprøvene.

Begge fullt genotypede prøvene tilhørte Africa 4-linjen

To dyr hadde sterke nok PCR-signaler til full genotyping. Den ene positive prøven kom fra hjernevev og den andre fra tungevev, og begge tilhørte Africa 4-linjen. Funnet føyer dermed en ny vill vert inn i bildet av den genetiske variasjonen hos afrikanske T. gondii-populasjoner.

Genetisk tre over afrikanske Toxoplasma gondii-genotyper som viser de to Africa 4-genotypene påvist hos impalaer fra Timbavati
De to genotypene fra impala ligger i Africa 4-linjen; begge tilhører underlinjen ToxoDB#137. Figur 3 fra de Bruin et al. (2026), CC BY 4.0.

Bare tre impalaer var positive både i antistofftesten og PCR-analysen. Forskerne påpeker at serologi og direkte påvisning av DNA måler ulike sider av en infeksjon, noe som bidrar til å forklare hvorfor metodene ikke identifiserte nøyaktig de samme dyrene.

Siden impalaene i studien var beregnet på menneskelig konsum, diskuterer forfatterne funnene i et One Health-perspektiv, der menneskers, dyrs og miljøets helse ses i sammenheng. De dokumenterer Africa 4-stammer i sørafrikansk vilt og etterlyser videre undersøkelser av genotypens biologiske egenskaper og sykdomsfremkallende potensial før betydningen for folkehelsen kan vurderes mer presist. De viser også til at rått eller utilstrekkelig varmebehandlet infisert viltkjøtt kan være en smittevei for T. gondii.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Impala Aepyceros melampus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.