Røntgen fant innskutte hagl i 17 % av undersøkte vannfugler i Nordvest-Europa

En studie av 3 843 vannfugler fra ni arter i seks nordvesteuropeiske land fant at 17 % hadde minst ett innskutt hagl i kroppen. Fuglene ble røntgenundersøkt i Danmark, Tyskland, Nederland, Litauen, Norge og Sverige mellom 2017 og 2022.
Studien omfattet blant annet kanadagås (Branta canadensis), grågås (Anser anser), tundragås (Anser albifrons) og hvitkinngås (Branta leucopsis), i tillegg til fem andre vannfuglarter. Forskerne brukte andelen røntgenundersøkte fugler med innskutte hagl som mål på skadeskyting: fuglene hadde blitt truffet av hagl, men overlevd skyteepisoden.
Voksne fugler hadde innskutte hagl langt oftere
På tvers av alle ni artene hadde 19 % av de voksne fuglene innskutte hagl, mot 4 % av fuglene i sitt første leveår. Forfatterne tolker aldersforskjellen hovedsakelig som et resultat av oppsamlet eksponering gjennom livet: langlivede gjess og svaner kan oppleve flere jaktsesonger eller perioder med skadefelling.
Andelene varierte også betydelig mellom arter. Dvergsvane (Cygnus columbianus bewickii) hadde den høyeste andelen, med innskutte hagl hos 33 % av de undersøkte fuglene, fulgt av grågås med 28 %. I den andre enden av sammenligningen hadde brunnakke 5 % og mørkbuket ringgås 4 %. Kanadagås hadde en forholdsvis lav rate for en stor art; 14 % av de 106 røntgenundersøkte kanadagjessene hadde innskutte hagl. Forfatterne peker på at dette i stor grad kan skyldes forholdsvis lav lokal eksponering for skyting i utvalget av kanadagås.
Antallet hagl varierte også mellom artene
Blant fuglene som hadde blitt truffet, hadde de fleste ett innskutt hagl, men én grågås hadde 28. Skadeskutte grågjess og kanadagjess hadde i gjennomsnitt flere innskutte hagl enn hvitkinngås, mens tundragås hadde færre.
Resultatene for hvitkinngås viste også geografiske forskjeller og forskjeller mellom bestander. Blant voksne fugler undersøkt om vinteren hadde 15 % i Nederland innskutte hagl, mot 9 % i Tyskland. I Nederland var 21 % av de voksne fuglene fra den hovedsakelig stedbundne sommerbestanden rammet, mot 15 % av voksne fugler undersøkt om vinteren, da bestanden i stor grad besto av trekkfugler.
Forfatterne beskriver ikke-dødelige skuddskader som både et dyrevelferds- og naturvernproblem. De anbefaler forvaltning utviklet sammen med jegere og andre sentrale aktører, med særlig vekt på ammunisjon, skuddavstand og jaktpraksis som påvirker risikoen for at fugler skadeskytes i stedet for å felles.
Studien ble publisert i European Journal of Wildlife Research 26. februar 2026. En rettelse publisert 26. mars erstattet feilaktige tabeller 8 og 9; nettversjonen av originalartikkelen er korrigert.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.






