Hopp til innhold

Røntgen fant innskutte hagl i 17 % av undersøkte vannfugler i Nordvest-Europa

Flock of Canada geese standing in shallow water at Musselburgh, Scotland
Naturvern · Trusler

En studie av 3 843 vannfugler fra ni arter i seks nordvesteuropeiske land fant at 17 % hadde minst ett innskutt hagl i kroppen. Fuglene ble røntgenundersøkt i Danmark, Tyskland, Nederland, Litauen, Norge og Sverige mellom 2017 og 2022.

Studien omfattet blant annet kanadagås (Branta canadensis), grågås (Anser anser), tundragås (Anser albifrons) og hvitkinngås (Branta leucopsis), i tillegg til fem andre vannfuglarter. Forskerne brukte andelen røntgenundersøkte fugler med innskutte hagl som mål på skadeskyting: fuglene hadde blitt truffet av hagl, men overlevd skyteepisoden.

Voksne fugler hadde innskutte hagl langt oftere

På tvers av alle ni artene hadde 19 % av de voksne fuglene innskutte hagl, mot 4 % av fuglene i sitt første leveår. Forfatterne tolker aldersforskjellen hovedsakelig som et resultat av oppsamlet eksponering gjennom livet: langlivede gjess og svaner kan oppleve flere jaktsesonger eller perioder med skadefelling.

Andelene varierte også betydelig mellom arter. Dvergsvane (Cygnus columbianus bewickii) hadde den høyeste andelen, med innskutte hagl hos 33 % av de undersøkte fuglene, fulgt av grågås med 28 %. I den andre enden av sammenligningen hadde brunnakke 5 % og mørkbuket ringgås 4 %. Kanadagås hadde en forholdsvis lav rate for en stor art; 14 % av de 106 røntgenundersøkte kanadagjessene hadde innskutte hagl. Forfatterne peker på at dette i stor grad kan skyldes forholdsvis lav lokal eksponering for skyting i utvalget av kanadagås.

Antallet hagl varierte også mellom artene

Blant fuglene som hadde blitt truffet, hadde de fleste ett innskutt hagl, men én grågås hadde 28. Skadeskutte grågjess og kanadagjess hadde i gjennomsnitt flere innskutte hagl enn hvitkinngås, mens tundragås hadde færre.

Resultatene for hvitkinngås viste også geografiske forskjeller og forskjeller mellom bestander. Blant voksne fugler undersøkt om vinteren hadde 15 % i Nederland innskutte hagl, mot 9 % i Tyskland. I Nederland var 21 % av de voksne fuglene fra den hovedsakelig stedbundne sommerbestanden rammet, mot 15 % av voksne fugler undersøkt om vinteren, da bestanden i stor grad besto av trekkfugler.

Forfatterne beskriver ikke-dødelige skuddskader som både et dyrevelferds- og naturvernproblem. De anbefaler forvaltning utviklet sammen med jegere og andre sentrale aktører, med særlig vekt på ammunisjon, skuddavstand og jaktpraksis som påvirker risikoen for at fugler skadeskytes i stedet for å felles.

Studien ble publisert i European Journal of Wildlife Research 26. februar 2026. En rettelse publisert 26. mars erstattet feilaktige tabeller 8 og 9; nettversjonen av originalartikkelen er korrigert.

Kilder og bildekreditering

  1. Buij, R., Moonen, S., Müskens, G., van der Horst, Y., Kruckenberg, H., Liljebäck, N., Månsson, J., Koffijberg, K., van der Jeugd, H., Nolet, B. A., Baveco, H., & Madsen, J. (2026). Crippling rates of waterfowl by gunshot in Northwestern Europe: Interspecific and geographic differences give clues to possible management challenges and options. European Journal of Wildlife Research, 72(2), Article 35. https://doi.org/10.1007/s10344-026-02070-2Primary peer-reviewed open-access article published 26 February 2026 under CC BY 4.0. The current online version incorporates the correction to Tables 8 and 9.
  2. Buij, R., Moonen, S., Müskens, G., van der Horst, Y., Kruckenberg, H., Liljebäck, N., Månsson, J., Koffijberg, K., van der Jeugd, H., Nolet, B. A., Baveco, H., & Madsen, J. (2026). Correction to: Crippling rates of waterfowl by gunshot in Northwestern Europe: Interspecific and geographic differences give clues to possible management challenges and options. European Journal of Wildlife Research, 72(2), Article 54. https://doi.org/10.1007/s10344-026-02084-wCorrection published 26 March 2026 stating that Tables 8 and 9 in the original publication were incorrect; the original article was corrected.

Bilde: Send in the clouds — kanadagjess (Branta canadensis) ved Musselburgh i Skottland, fotografert 11. juni 2025; representativt artsbilde, ikke fugler fra røntgenstudien. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Trusler

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Kanadagås Branta canadensis Utforsk arten Grågås Anser anser Utforsk arten Tundragås Anser albifrons Utforsk arten Hvitkinngås Branta leucopsis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.