Kjøttmeis hadde blekere gul brystfjærdrakt i mer utbygde byterritorier
Kjøttmeis (Parus major) som hekket i mer tettbygde territorier, hadde blekere gul brystfjærdrakt på tvers av seks europeiske byer. Mønsteret var spesifikt knyttet til karotenoiddelen av fargen: En større andel tette, harde overflater rundt reirkassene hang sammen med lavere karotenoidkroma, mens den samlede lysheten og den ultrafiolette fargekomponenten ikke viste samme sammenheng.
Studien samlet 838 observasjoner av voksne kjøttmeiser fra 2005 til 2024 i Paris, Montpellier, Antwerpen, Warszawa, Malmö og Harjavalta. I stedet for å dele hele byer inn i «urbane» og «landlige», målte forskerne hvor stor del av området innenfor 100 meter fra hver reirkasse som besto av bygninger, veier og andre tette, harde overflater. Territoriene strakte seg fra 0 til 88 % slik utbygging.
De gule brystfjærene ble analysert for karotenoidkroma, et mål på hvor sterkt karotenoidpigmentene bidrar til fargen. Fugler får karotenoider gjennom maten og kan ikke produsere dem selv, så fjærfargen kan påvirkes både av tilgangen på karotenoidrike næringskilder og av hvordan kroppen fordeler pigmentene mellom ulike fysiologiske behov.
Mer utbygde territorier hang sammen med lavere karotenoidkroma
Karotenoidkroma sank jo større del av territoriet som var dekket av tette, harde overflater. Sammenhengen besto også da forskerne undersøkte om resultatet hovedsakelig kunne skyldes én bestemt by, ulike utvalgsstørrelser eller grunnleggende fargeforskjeller mellom byene.
Alder hadde også betydning. Eldre fugler hadde høyere karotenoidkroma enn ettåringer, mens hannene hadde en tendens til både sterkere karotenoidfarge og lysere fjærdrakt enn hunnene. Disse forskjellene ble tatt med i analysene og forklarer derfor ikke alene mønsteret langs urbaniseringsgradienten.
Fjærdrakten ble ikke bare generelt mattere
Andelen ugjennomtrengelig overflate hang ikke sammen med den samlede lysheten i fjærene eller den ultrafiolette kromaen. Dette skillet er viktig fordi fjærfarge skapes av flere fysiske egenskaper. Dersom fjærstrukturen eller den generelle fjærkvaliteten var svekket, kunne man forvente at flere mål for lysrefleksjon endret seg samtidig.
Her var sammenhengen konsentrert om komponenten som er knyttet til karotenoidpigmentene. Forfatterne mener derfor at resultatet passer bedre med prosesser som påvirker opptak eller avsetning av karotenoider enn med en generell forringelse av fjærkvaliteten.
Betong i seg selv ble ikke vist å være årsaken
Studien viser ikke at harde overflater direkte gjør kjøttmeisene blekere. Tettbygde territorier kan skille seg fra grønnere områder på mange måter. Vegetasjon, mengden larver og andre byttedyr, tilleggsfôring, forurensning, kunstig lys, støy og andre miljøforhold kan alle endre seg langs den samme urbane gradienten.
Mindre tilgang på karotenoidrike næringskilder er én mulig forklaring, men dette ble ikke målt direkte. Forurensning eller fysiologiske kostnader kan også påvirke hvordan karotenoidene fordeles i kroppen. Forskerne behandler derfor andelen ugjennomtrengelig overflate som et bredt mål på den lokale bystrukturen, ikke som den direkte mekanismen bak fargeforskjellen.
Små forskjeller i nærmiljøet var synlige i fjærdrakten
Ved å bruke en sammenhengende urbaniseringsgradient rundt hvert enkelt territorium fant forskerne samme retning på fargeendringen i byer med svært ulik geografi og bystruktur. Kjøttmeis i de mest utbygde nærmiljøene hadde gjennomgående mindre karotenoidpreg i de gule brystfjærene enn fugler i grønnere territorier.
Studien legger dermed en synlig egenskap til rekken av biologiske forskjeller som kan følge urbanisering, samtidig som den egentlige mekanismen fortsatt er åpen. Videre studier må koble habitatet rundt territoriet til diett, forurensning, fysiologisk tilstand og reproduksjon for å finne ut hvorfor fargeforskjellen oppstår.
Økologi
Lignende nyheter
RNA fra usutuvirus ble funnet nesten tre ganger så ofte som RNA fra vestnilvirus i Sør-Frankrike
Blant 2 533 ville fugler fra 69 arter i Sør-Frankrike ble RNA fra usutuvirus påvist hos 12,0 %…
Les saken →
Hann- og hunnkjøttmeiser utviklet parbånd på ulike måter gjennom vinteren
Kjøttmeiser fikk stadig mer kontakt med framtidige hekkepartnere gjennom vinteren, men kjønn og alder påvirket hvordan de fordelte…
Les saken →
Rekordvarm hetebølge i mai reduserte hekkesuksess og ungevekt hos kjøttmeis og blåmeis
Sammenlignet med tilsvarende deler av hekkesesongen i 1978–2025 falt antallet flygedyktige unger med 4,5 i 2026 mot 2,6…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.