Hopp til innhold

Kjøttmeisene var blekere i tettbygde strøk

Great tit perched in Poland

Kjøttmeiser (Parus major) som hekket mellom mange bygninger og veier, hadde blekere gule brystfjær enn fugler i grønnere nabolag. Det viser en studie fra seks europeiske byer. Forskjellen kan henge sammen med maten fuglene finner: De gule fargestoffene må de få i seg gjennom kosten.

Forskerne samlet 838 observasjoner av voksne kjøttmeiser fra Paris, Montpellier, Antwerpen, Warszawa, Malmö og Harjavalta, gjort mellom 2005 og 2024. For hver reirkasse kartla de hvor mye av området innenfor 100 meter som var dekket av bygninger, veier og andre harde flater. Slik kunne de sammenligne fuglenes nærmiljø også innenfor samme by.

Gulfargen kommer fra maten

Karotenoider er pigmentene som gir brystfjærene gulfarge. Fugler kan ikke lage disse stoffene selv, men får dem blant annet fra larver og andre smådyr de spiser. Når nye fjær vokser ut, bygges pigmentene inn i dem.

Målinger av lyset som fjærene reflekterte, viste at gulfargen var svakere jo mer utbygd nærområdet var. Eldre kjøttmeiser hadde sterkere gulfarge enn ettåringer, og hannene viste en svak tendens til sterkere gulfarge enn hunnene. Forskjellen mellom grønnere og mer tettbygde områder besto også når forskerne tok hensyn til alder og kjønn.

Den samlede lysheten og andelen ultrafiolett lys som fjærene reflekterte, fulgte derimot ikke utbyggingsgraden. Det peker mot en forskjell i pigmentene, fremfor en generell forringelse av fjærene.

Færre larver kan gi mindre farge

Mindre vegetasjon kan bety færre karotenoidrike byttedyr. Hvilke trær og andre planter som vokser i området, kan også påvirke både insektlivet og tilgangen på pigmentene. Mat fra mennesker erstatter ikke nødvendigvis denne næringen. Karotenoider inngår også i antioksidantforsvaret og immunforsvaret. Forskerne trekker frem en mulig avveining: Hvis forurensning og andre belastninger øker kroppens behov for disse stoffene, kan mindre bli tilgjengelig for fjærfargen.

Studien målte ikke fuglenes kosthold, og kan derfor ikke avgjøre hvorfor gulfargen var svakere. Fjærene var dessuten vokst ut året før de ble undersøkt. Fargen forteller dermed mer om fuglenes tidligere liv enn om hva de spiste akkurat da forskerne fanget dem.

Funnet viser at forskjellene mellom byfugler ikke bare går mellom by og land. Også innenfor byene hang nærmiljøet sammen med kjøttmeisenes utseende: Fuglene fra de mest utbygde områdene hadde gjennomgående svakere gulfarge.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Kjøttmeis Parus major Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.