Kjøttmeisforeldre brukte mer tid og ombestemte seg ved vanskelige fôringsvalg
Et feltforsøk basert på videoopptak av 62 ville kjøttmeisforeldre (Parus major) ved Great Warnsborn Estate i Nederland viste at fôringsvalgene inne i reirkassene endret seg med ungenes sultrisiko, hvor komplisert valget var, forelderens kjønn og om den valgte ungen hadde egenskaper foreldrene vanligvis foretrakk. Studien ble publisert på nett i The American Naturalist 24. mars 2026.
Reirungene var individuelt merket slik at forskerne kunne følge plassering og hvem som fikk mat. Før filmingen hadde halvparten av kullene fått ekstra mat, noe som reduserte risikoen for at ungene sultet, mens de andre levde under naturlige matforhold. Ungene ble deretter flyttet mellom kull (kryssfostret) for å lage standardiserte kull under filmingen. Forskerne målte tiden fra en forelder kom inn i reiret til byttet ble levert, og registrerte tilfeller der maten først ble lagt i munnen på én unge og deretter flyttet til en annen.
Vanskeligere fôringsvalg tok lengre tid
På tvers av 1 508 fôringsbesøk valgte foreldrene mottaker på en median på omtrent to sekunder. Valgene gikk raskere når de endte med å mate en større, nærmere eller mer intenst tiggende unge — egenskaper kjøttmeis vanligvis foretrekker — og langsommere når foreldrene bar større byttedyr. Foreldre som hadde fått ekstra mat før filmingen, valgte også raskere enn foreldre uten tilleggsfôring, og i gruppen med høyere sultrisiko tok det særlig lang tid å velge en unge som lå lenger unna. Hunner brukte lengre tid enn hanner, igjen tydeligst når den valgte ungen lå lenger unna. Antallet unger som tigget samtidig, endret også hvor sterkt ungenes størrelse påvirket beslutningstiden, slik at antallet tilgjengelige alternativer var en del av beslutningssituasjonen.
Foreldrene endret noen ganger det første valget
I 29 % av fôringsbesøkene la foreldrene byttet i munnen på én eller flere unger før de flyttet det til den endelige mottakeren. Hunnene gjorde dette oftere enn hannene, særlig når den endelige ungen lå lenger unna, og flytting av maten var også vanligere når den valgte ungen lå lenger unna eller byttet var større. Etter et slikt omvalg fortsatte foreldrene oftere å undersøke kullet, og den neste fôringsbeslutningen tok lengre tid.
Forfatterne tolker flytting av maten som forenlig med flere muligheter: usikkerhet rundt det første valget, korrigering av en feil, videre innsamling av informasjon eller problemer med å gjennomføre det første valget. Studien dokumenterer dermed fleksibel justering av fôringsvalg i naturen uten å skille sikkert mellom disse mekanismene.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →
Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Sju klippeduer foretrakk et informativt alternativ som ga mat i 20 prosent av forsøkene framfor et ikke-informativt alternativ…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.