MC1R var aktiv uten hormonstimulering hos tykknebbkråke og kan bidra til svart fjærdrakt

Melanokortin 1-reseptoren hos tykknebbkråke (Corvus macrorhynchos) viste sterk aktivitet selv uten stimulering fra det vanlige hormonsignalet, viser en studie publisert i april 2026. Forskerne undersøkte om denne kontinuerlig aktive reseptoren kan bidra til å forklare artens gjennomgående svarte fjærdrakt, som domineres av eumelanin.
MC1R er en reseptor på pigmentproduserende celler. Når den aktiveres av α-melanocyttstimulerende hormon, øker nivået av signalstoffet cAMP inne i cellen og fremmer produksjonen av mørkt eumelanin. I laboratorieforsøk med celler ga kråkens variant av MC1R allerede forhøyet cAMP-signalering uten tilsatt hormon og reagerte bare svakt da α-MSH ble tilført.
Reseptoren oppførte seg som en bryter som allerede sto på
Forskerne testet MC1R fra tykknebbkråke i to ulike cellesystemer, både i eggstokkceller fra kinesisk hamster som stabilt produserte reseptoren og i humane HEK293T-celler som produserte den midlertidig. Begge metodene viste ligand-uavhengig signalering. Grunnaktiviteten var på nivå med en kjent melaniserende MC1R-variant hos tamhøns som gir mørk fjærdrakt.
Resultatet gir eksperimentell dokumentasjon på konstitutiv MC1R-aktivitet hos en vill fugl med jevnt mørk fjærdrakt. Forfatterne beskriver dette som en plausibel molekylær mekanisme som kan bidra til den svarte fargen hos tykknebbkråke.
Ingen av de testede enkeltmutasjonene forklarte den høye aktiviteten
Sammenligning av aminosyresekvenser avdekket flere endringer som er felles for arter i slekten Corvus. Forskerne undersøkte særlig to av dem, E12K og E18K, fordi lignende endringer tidligere har vært knyttet til melanisme hos andre fugler.
E12K økte grunnsignaleringen noe da den ble satt inn i MC1R fra høns, men verken E18K alene eller kombinasjonen av E12K og E18K gjenskapte den høye konstitutive aktiviteten hos kråkens reseptor. Da forskerne reverserte de samme posisjonene i MC1R fra tykknebbkråke, forsvant heller ikke den ligand-uavhengige aktiviteten.
De spesielle signaleringsegenskapene til MC1R hos kråker er dermed mer forenlige med en kombinasjon av molekylære endringer i utviklingslinjen enn med én enkelt aktiverende mutasjon.
Forfatterne understreker at selv om konstitutiv MC1R-aktivitet er en plausibel bidragsyter til svart fjærdrakt, viser studien ikke en direkte årsakssammenheng mellom reseptoraktiviteten og fjærfargen hos levende tykknebbkråker.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



