Mikroplast ble funnet i 77 av 559 gulpeboller fra åtte fuglearter i Italia
En italiensk studie fant mikroplast i 77 av 559 gulpeboller samlet fra åtte fuglearter mellom 2018 og 2026. Hovedmålet var å undersøke om gulpeboller kan brukes som en ikke-invasiv metode for å overvåke mikroplast i terrestriske og ferskvannsbaserte næringsnett og i miljøer med ulik grad av urbanisering.
Mikroplast er plastpartikler mindre enn 5 mm. Fugler kan få dem i seg direkte fra miljøet eller indirekte gjennom forurensede byttedyr. Mange fugler gulper senere opp ufordøyelige matrester som boller, og plastpartikler i disse kan derfor gi et korttidsbilde av eksponeringen uten at fuglen må fanges eller avlives.
Mikroplast forekom i 13,8 % av gulpebollene
Forskerne identifiserte 78 mikroplastpartikler i 77 gulpeboller, tilsvarende 13,8 % av de 559 prøvene. Fibre utgjorde 59,0 % av partiklene, fragmenter 23,1 % og film 17,9 %.
Gulpebollene kom fra tårnfalk (Falco tinnunculus), storskarv (Phalacrocorax carbo), bieter (Merops apiaster), silkehegre (Egretta garzetta), tårnugle (Tyto alba), kirkeugle (Athene noctua), hornugle (Asio otus) og dverghornugle (Otus scops), hovedsakelig fra lokaliteter i Lazio i Midt-Italia.
Den mest urbaniserte lokaliteten hadde høyest forekomst
Mikroplast forekom signifikant oftere på den mest urbaniserte prøvelokaliteten. De høyeste rapporterte andelene gulpeboller med mikroplast var 30,0 % hos tårnfalk, 29,6 % hos hornugle og 27,1 % hos tårnugle, alle knyttet til urbane miljøer.
Disse prosentene bør ikke leses som en enkel rangering av artene. Artene ble ikke alle undersøkt på de samme lokalitetene eller under identiske miljøforhold, så forskjellene kan gjenspeile både prøvested, kosthold og økologi. Det sikreste hovedresultatet er det romlige mønsteret: gulpeboller fra det mest menneskepåvirkede miljøet inneholdt oftere mikroplast.
Gulpeboller kan overvåke eksponering, men ikke total plastmengde i fuglen
Forskerne forsøkte å redusere forurensning etter at bollene var gulpet opp. Når det var mulig, blant annet ved en vinterrasteplass for storskarv nær Bracciano-sjøen, ble gulpeboller samlet direkte fra greiner i stedet for fra bakken. I laboratoriet ble partiklene isolert og polymertypen kontrollert med spektroskopi.
Metoden har likevel begrensninger. Gulpeboller fanger ikke opp hver plastpartikkel fuglen har fått i seg, måler ikke plast som blir igjen andre steder i kroppen og påvirkes av artsspesifikt kosthold og hvordan artene danner gulpeboller. Forfatterne presenterer derfor metoden som et supplement i miljøovervåking, ikke som et direkte mål på den totale plastbelastningen i hvert individ.
Studien tyder på at gjentatt, standardisert innsamling av gulpeboller kan gi en relativt rimelig måte å følge hvordan mikroplasteksponering varierer mellom næringsnett, steder og år, særlig i terrestriske systemer der forurensningen er mindre undersøkt enn i havmiljøer.
Annen forskning
Lignende nyheter
Satellitttelling registrerte 15,7 % færre elefanter enn flytelling i Botswana
En samtidig telling i Botswana registrerte 816 elefanter fra fly, men bare 688 synlige dyr i satellittbilder med…
Les saken →
Sildemåke utgjorde 73 % av måkene med pareser i Lisboa
En tiårig gjennomgang av måkeinnleggelser fra Lisboa og Setúbal viste at sildemåke dominerte blant fuglene med pareser, mens…
Les saken →
Videohalsbånd viste at GPS-metoder bare var rundt 70 % treffsikre på å oppdage kalving hos rein
Videohalsbånd på 160 voksne simler fra Porcupine- og Western Arctic-bestandene viste at to GPS-metoder bare var rundt 70…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.