Hopp til innhold

Neshorn i Balule viste ingen konsekvent endring i leveområdene etter avhorning

Dehorned white rhinoceros female and young in iSimangaliso Wetland Park, South Africa
Naturvern · Forvaltning

Elleve år med overvåking i Balule Nature Reserve i Sør-Afrika fant ingen tegn på at avhorning endret størrelsen eller plasseringen av leveområdene til spissneshorn (Diceros bicornis), eller at en andre avhorning ga slike endringer hos spissneshorn eller stumpneshorn (Ceratotherium simum). Et leveområde er området et dyr vanligvis bruker til blant annet næringssøk, hvile og forflytning mellom ressurser. Studien fra 2026 gir ny kunnskap til diskusjonen om hvorvidt fjerning av horn som tiltak mot krypskyting forstyrrer neshornenes normale områdebruk.

Forskerne analyserte sammenlignbare posisjonsdata fra 2013–2023 før og etter avhorninger. Det samlede materialet omfattet 21 spissneshorn og 16 stumpneshorn, men bare dyr med tilstrekkelig gode og balanserte observasjoner før og etter et inngrep kunne brukes i de enkelte detaljanalyser.

Leveområdene endret seg ikke konsekvent etter avhorning

For den første avhorningen av spissneshorn hadde 13 individer nok sammenlignbare data. Leveområdene viste en blanding av økninger og reduksjoner etter avhorning, uten støtte for noen tydelig samlet endring. Medianendringen – den midterste individverdien når endringene rangeres – var en økning på 8 % med én beregningsmetode og en reduksjon på 3 % med en annen. Forskerne fant heller ingen tegn på at dyrene flyttet leveområdene til nye deler av reservatet: medianavstanden mellom sentrum av områdene før og etter avhorning var 0,70 km, lite sammenlignet med den normale bredden på leveområdene.

Boksplott som viser endringer i leveområdestørrelse hos spissneshorn og stumpneshorn før og etter første og andre avhorning
Endringer i leveområdestørrelse rundt avhorningene. Fordelingene ligger nær null, med både økninger og reduksjoner mellom individer. Figur 4 fra Kuiper et al. (2026), CC BY 4.0.

Det samme hovedmønsteret ble funnet etter den andre avhorningen. Fjorten spissneshorn og 13 stumpneshorn hadde tilstrekkelige data, og ingen av artene viste noen konsekvent endring i størrelse eller plassering av leveområdene. Alder og kjønn forklarte heller ikke blandingen av økninger og reduksjoner hos spissneshornene.

Krypskytingen falt kraftig etter at omfattende avhorning startet

Forfatterne presenterer også data om krypskyting i Balule som bakgrunn. Omfattende avhorning startet i 2019, fulgt av vedlikeholdsavhorninger etter hvert som hornene vokste ut igjen, og reservatet opplevde en stor og brå nedgang i krypskytingsraten etter at programmet begynte. Studien bruker ikke denne sammenligningen alene til å skille effekten av avhorning fra alle andre tiltak mot krypskyting, men forfatterne setter resultatet inn i en bredere forskningslitteratur som støtter avhorning som naturverntiltak.

Responsen kan variere mellom reservater

Resultatene skiller seg fra en tidligere studie fra flere reservater, som rapporterte betydelig mindre leveområder hos spissneshorn etter avhorning. Forfatterne foreslår at forskjeller i habitat og neshorntetthet kan bidra til at bestander reagerer ulikt, og advarer mot å anta at ett resultat gjelder i alle reservater.

De peker også på begrensninger i egne data. Mange individer hadde forholdsvis få observasjoner, bare et utvalg hadde godt balanserte data, og bare tre stumpneshorn hadde robuste data rundt første avhorning. Alle tre fikk større leveområder, med en medianøkning på 61 %, men utvalget var for lite til den samme analysen på bestandsnivå. Balule-resultatene presenteres derfor som et nytt bidrag til et voksende kunnskapsgrunnlag, ikke som en universell respons.

Innenfor disse rammene fant studien ingen tegn på at avhorningen i Balule-programmet forstyrret den romlige atferden til de undersøkte spissneshornene og stumpneshornene. Forfatterne argumenterer for at eventuelle biologiske kostnader ved avhorning må vurderes opp mot de langt større naturvernkostnadene ved fortsatt krypskyting.

Kilder og bildekreditering

  1. Kuiper, T., Nowak, I., Hartman, Z., & Ahlers, M. (2026). Does dehorning affect black and white rhinoceros home range behaviour in a semi-arid savannah reserve?. Oryx, 1–9. https://doi.org/10.1017/S0030605325101981Primary peer-reviewed open-access study; published online 20 July 2026

Bilde: Bernard DUPONT — avhornet stumpneshornhunn og ungdyr i iSimangaliso Wetland Park, Sør-Afrika. Kilde: Wikimedia Commons. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Forvaltning

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Spissneshorn Diceros bicornis Utforsk arten Stumpneshorn Ceratotherium simum Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.