Husdyr utgjorde bare 4,1 % av byttedyr-DNA-funnene i 24 år med hyeneprøver fra Ngorongoro
DNA-metastrekkoding av 371 avføringsprøver fra flekkhyener (Crocuta crocuta) samlet gjennom 24 år i Ngorongoro-krateret i Tanzania fant husdyr-DNA i bare 18 av 434 byttedyrregistreringer, tilsvarende 4,1 %. Det ble ikke påvist DNA fra spissneshorn (Diceros bicornis) i noen av prøvene.
Materialet kom fra 255 individuelt kjente hyener som ble fulgt mellom 1996 og 2019. Forskerne hentet ut DNA-rester fra føde i avføringen, forsterket korte genetiske strekkoder og sammenlignet sekvensene med referansedatabaser for å identifisere hvilke dyrearter hyenene hadde konsumert.
Ville byttedyr dominerte DNA-funnene
DNA fra 20 dyrearter ble påvist. De fleste avføringsprøvene inneholdt DNA fra én byttedyrart, mens noen inneholdt to eller tre. Stripegnu (Connochaetes taurinus) var klart vanligst i materialet, fulgt av steppesebra og afrikabøffel blant de vanligste store planteeterne.
En egen analyse av byttevalg viste at hyppigheten i DNA-prøvene ikke var det samme som preferanse. Blant fem ville planteetere med bestandsdata ble stripegnu valgt tydeligst i forhold til tilgjengeligheten, fulgt av grantgaselle, som også ble konsumert oftere enn tilgjengeligheten alene skulle tilsi. Afrikabøffel og steppesebra ble konsumert omtrent i forhold til hvor vanlige de var, mens thomsongaselle ble registrert sjeldnere enn forventet. Stripegnu skilte seg dermed ut både som det vanligste byttedyr-DNA-et og som arten med sterkest positivt byttevalg.
Husdyr utgjorde 18 av 434 byttedyrregistreringer
Tamstorfe, geit, sau, esel og hund stod samlet for 18 av de 434 artsregistreringene av byttedyr. Tallet 4,1 % beskriver dermed andelen DNA-registreringer, ikke 4,1 % av den totale biomassen som ble spist, antallet måltider eller hyenenes energiinntak.
Eldre hyener hadde større sannsynlighet enn yngre for å ha DNA fra husdyr i avføringen. Kjønn og sosial rang viste ingen tydelig sammenheng. Forfatterne foreslår at eldre individer kan benytte husdyr eller husdyrkadavre oftere når raske ville byttedyr blir vanskeligere å fange, men DNA-et kan ikke vise hvorfor et bestemt dyr ble konsumert. Fordi noen husdyrfunn kan skyldes åtsling på dyr som døde av andre årsaker, mener forfatterne at faktiske husdyrfellinger fra de stedbundne kraterhyenene trolig var enda sjeldnere enn konsumfunnene alene antyder. De tolker også resultatene som at det meste av hyenerelatert husdyrtap som skaper konflikt i det større Ngorongoro Conservation Area, sannsynligvis skyldes hyener som lever utenfor krateret.
Det ble ikke påvist DNA fra spissneshorn
Forskerne lette spesielt etter DNA fra spissneshorn fordi arten har høy naturvernverdi i Ngorongoro. Ingen av de 371 prøvene inneholdt påvisbart neshorn-DNA.
Dette viser at konsum av spissneshorn ikke ble påvist i det undersøkte materialet; det beviser ikke at det aldri forekommer. Studien gir likevel ingen molekylær dokumentasjon på at spissneshorn inngikk i dietten i prøvetakingsperioden, og forfatterne vurderer regelmessig konsum som svært lite sannsynlig.
DNA viser konsum, ikke hvem som drepte byttet
DNA-metastrekkoding kan identifisere rester etter byttedyr etter fordøyelsen, men kan ikke skille et dyr som hyenen selv har felt fra et kadaver den har åtset på. Husdyrfunnene dokumenterer derfor husdyrkonsum, ikke bekreftede husdyrfellinger.
Tre funn av DNA fra masaigiraff, en art som ikke finnes på kraterbunnen, viste også at enkelte hyener hadde spist utenfor krateret før prøvene ble samlet. Avførings-DNA kan dermed integrere fødeinntak fra flere steder hyenen har besøkt og representerer ikke bare området der prøven ble funnet.
Samlet viser det 24 år lange materialet at ville byttedyr klart dominerte dietten hos flekkhyenene i Ngorongoro, mens husdyrkonsum var sjeldent og spissneshorn ikke ble påvist i prøvene. Forfatterne framhever derfor betydningen av rikelig tilgang på ville byttedyr for å redusere konflikter i flerbrukslandskap der store rovdyr, husdyr og mennesker lever side om side.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.