På Taiwans høyeste fjell beiter sambar på gress, mens serov spiser bartrærnes nåler

På Mount Yushan, Taiwans høyeste fjell, spiste formosansk sambar (Rusa unicolor swinhoii) hovedsakelig gress, mens formosansk serov (Capricornis swinhoei) først og fremst spiste nåler fra bartrær. Forskjellen kom fram i prøver fra både tørke- og regntiden, selv om de to klovdyrene lever i det samme høyfjellsområdet, der tilgangen på mat er begrenset. Studien ble publisert i Mammal Study 4. november 2026.
Sambar er et hjortedyr som veier rundt 200 kilo. Den langt mindre formosanske seroven, på rundt 20 kilo, er et geitelignende klovdyr i kvegfamilien (Bovidae), som også omfatter geiter og storfe. Forskerne undersøkte dyrene i et område på omtrent én kvadratkilometer i Yushan nasjonalpark, mellom 3 150 og 3 850 meter over havet. Området omfatter både subalpin barskog og alpin natur over tregrensen. Bambusgress dominerer skogbunnen, mens store deler av den alpine sonen er naken, med spredte alpine urter og dvergbartrær.
I mars og september 2025 samlet forskerne inn 92 avføringsprøver: 48 fra serov og 44 fra sambar. De vasket prøvene og undersøkte plantefragmenter med mikroskop for å anslå hva dyrene hadde spist. Gress og gresslignende planter, blant annet bambusgress, utgjorde 73,3–80,3 % av plantefragmentene i sambarprøvene. Blader fra bartrær utgjorde 62,6–63,0 % av fragmentene i serovprøvene. Mønsteret var det samme i begge sesonger. En analyse av overlappet i dietten viste også at artenes dietter skilte seg signifikant fra hverandre, noe som støtter tolkningen om at de deler matressursene mellom seg.
Det er uvanlig at klovdyr hovedsakelig lever av nåler fra bartrær. Bartrærnes bladverk er fiberrikt og inneholder sekundære plantestoffer som kan forstyrre fordøyelsen hos drøvtyggere. Enkelte klovdyr i kalde områder, blant annet elg og snøgeit, spiser bartrær om vinteren, men de er sjelden rapportert å ha dette som hovedføde.
En tidligere studie av de samme to artene i en subtropisk skyskog på lavere høyde på Yushan viste at vedaktige planter dominerte serovens diett, mens sambar fortsatt hovedsakelig spiste gress og andre gresslignende planter. Sammenligningen tyder på at serovens diett endrer seg betydelig mellom skogen i lavere høyder og høyfjellet, mens gress fortsatt er sentralt i sambarens diett i begge områdene.
Forskerne foreslår at de ulike diettene kan redusere konkurransen om mat og gjøre det lettere for artene å sameksistere der ressursene er knappe. Funnene peker også på bambusgress og bartrær som viktige matkilder å ta hensyn til i forvaltningen av dette høyfjellsøkosystemet.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



