Hopp til innhold

DNA i avføringen avslører hvem sambaren er – men DNA-sporene svekkes raskt i naturen

Sambar deer in Khao Yai National Park, Thailand
Forskning · Genetikk & genomikk

Avføring fra sambar (Rusa unicolor) inneholder DNA som kan brukes til å kjenne igjen det enkelte dyret. Australske forskere har utviklet en metode som også kan avsløre kjønn, nære slektskapsforhold og forskjeller mellom bestander. Men hvor godt den virker, avhenger av hva avføringen har vært utsatt for før den blir samlet inn.

I Australia er sambar en innført hjorteart som forvaltningen forsøker å begrense. DNA fra avføring kan gjøre det lettere å undersøke hvor mange dyr som finnes, hvor de sprer seg, og om tiltak reduserer bestanden. De samme dyrene kan da følges gjennom gjentatt prøvetaking uten å bli fanget.

Et genetisk fingeravtrykk

Forskerne brukte SNP-er, eller enkeltnukleotidpolymorfier: steder i DNA-et der én enkelt byggestein kan variere mellom individer. Kombinasjonen av slike varianter fungerer som et genetisk fingeravtrykk. Metoden undersøker 371 SNP-markører og tre markører for kjønn, med DNA fra tarmceller som følger med avføringen.

Avføring som ennå ikke hadde ligget ute, ga genetiske opplysninger på nivå med vevsprøver fra de samme dyrene. Prøvene kom fra sambarer som var avlivet under bestandskontroll. Etter at prøver med for lite eller for dårlig DNA var sortert bort, kunne forskerne knytte alle de gjenværende avføringsprøvene til riktig individ.

Et utvalg på 200 pålitelige SNP-markører var dessuten nok til å gjenfinne tre hovedgrupper i eksisterende prøver fra hjort i det sørøstlige Australia. Markørene kunne også peke ut nære slektninger, selv om de ga mindre detaljert informasjon om slektskap enn et langt større sett med markører.

Regn kan få gamle prøver til å se ferske ut

Forskerne la avføring ubeskyttet på bakken, under et tak som skjermet mot regn og UV-stråling, og innendørs. I forsøket, med hyppig regn, var de ubeskyttede prøvene vanligvis brukbare i rundt fire dager. Skjermede prøver var fortsatt brukbare etter to uker.

Derfor anbefaler forskerne å samle etter flere regnfrie dager og prioritere fersk avføring eller prøver som ligger beskyttet av vegetasjon. Regn kan nemlig gjøre gammel avføring fuktig og tilsynelatende fersk, selv om mye av DNA-et allerede er ødelagt. Hard og tørr avføring kan derimot fortsatt inneholde godt bevart DNA dersom den har vært lite utsatt for regn.

Kilder og bildekreditering

  1. D’Ombrain, T. H., Harrisson, K. A., Pacioni, C., Hill, E., & Murphy, N. P. (2026). Development of a SNP Amplicon Panel for Invasive Deer Faecal Pellets and the Effects of Environmental Exposure on Genotyping Success. Ecology and Evolution, 16(9), e74388.Primary peer-reviewed research article published 22 September 2026. Developed a 371-SNP plus three-sex-marker amplicon panel for invasive sambar deer faecal samples and experimentally tested degradation after 0, 2, 4, 7 and 14 days under exposed, protected-outdoor and indoor conditions. Fresh faeces performed comparably with tissue; exposed samples degraded rapidly, while protected pellets remained viable after 14 days.

Bilde: Sambar (Rusa unicolor) i Khao Yai nasjonalpark, Thailand, 27. desember 2014. Foto: Pavel Kirillov / Wikimedia Commons. Representativt bilde; ikke et studiedyr eller fra den australske studiepopulasjonen. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Genetikk & genomikk

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Sambar Rusa unicolor Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.