Parasitter var vanlige, men oftest uten tydelige symptomer hos 61 leoparder fra Greater Kruger

Obduksjoner av 61 frittlevende leoparder (Panthera pardus) fra det større Kruger-verneområdet påviste parasitter eller parasittrelaterte vevsforandringer hos 52 dyr. De fleste infeksjonene ga lite betennelse og var trolig uten tydelige symptomer, men fem dyr hadde alvorlige tilstander som kan ha påvirket helsen.
Materialet dekker perioden 1998–2023 og stammer fra opportunistiske feltobduksjoner i et langsiktig sykdomsovervåkingsprogram. Forskerne undersøkte konserverte vevsprøver i mikroskop og artsbestemte, når det var mulig, innvollsormer som ble samlet inn under obduksjonene. Studien dokumenterer dermed sykdomsforandringer i kadavre, ikke levende dyr fra tilfeldig utvalgte steder.
Hepatozoon og Cylicospirura var de vanligste funnene
Protozoer i slekten Hepatozoon var det vanligste funnet. Utviklingsstadier av parasitten fantes i hjertemuskelen hos 34 av 61 dyr, eller 56 %. I mange tilfeller ga de liten eller ingen betennelse. Ett dyr hadde derimot alvorlig betennelse og vevsdød i hjertemuskelen i forbindelse med Hepatozoon, uten at forskerne fant et annet smittestoff i det berørte vevet.
Nematoden Cylicospirura pardalis var forbundet med betennelse i magesekk og tolvfingertarm hos 31 dyr, eller 51 %. Ormene dannet faste knuter i vevet. Hos to dyr sperret slike forandringer utløpet fra magesekken. Lungebetennelse knyttet til metastrongylide nematoder forekom hos 14 dyr, mens cyster av Sarcocystis ble funnet i skjelettmuskulatur hos 17. Muskelcystene ga vanligvis liten eller ingen betennelse. Det ble også registrert ett tilfelle hver med Dirofilaria sudanensis, Armillifer armillatus og Linguatula serrata.
Fem leoparder hadde alvorlig parasittrelatert sykdom
Flere parasitter forekom ofte samtidig. Tretten dyr hadde én registrert parasitt, 29 hadde to eller tre, og sju hadde fem eller flere. I tillegg til det alvorlige hjertetilfellet og de to blokkeringene i magesekken hadde to dyr alvorlig skabb. Fire av disse fem hardt rammede dyrene hadde også minst fire andre parasittangrep.
Ikke alle parasittene kunne bestemmes til art. Lungeormene ble bare klassifisert som metastrongylider ut fra utseendet i vevet. Midden som forårsaket skabb, ble vurdert som sannsynlig Sarcoptes scabiei, men eksemplarer ble ikke sendt inn for endelig artsbestemmelse. Arten av Hepatozoon og Sarcocystis i vevsprøvene forble også ukjent.
Kadavermaterialet kan ikke brukes til å beregne prevalens i bestanden
Tallene er ikke mål på hvor vanlige parasittene er i bestanden i Greater Kruger, Sør-Afrika. Dette var et sterkt utvalgt materiale av døde dyr, med overvekt fra grenseflaten mellom mennesker og dyreliv. De fleste dyrene — 52 av 61, eller 85 % — ble avlivet fordi de hadde angrepet eller drept et menneske, eller fordi de hadde alvorlige traumatiske skader eller sykdom. Andre leoparder kan dø uten å bli funnet, og hvilke organer som kunne undersøkes, varierte med åtseletere, funnsted, tidspunkt og dødsomstendigheter.
Ulik prøvetaking ga også manglende data. Enkelte organer ble ikke samlet inn til mikroskopi, særlig når de så normale ut under en feltobduksjon. Siden mange dyr ble avlivet av atferdsmessige og ikke kliniske grunner, kunne forfatterne heller ikke fastslå helsemessig betydning av hver enkelt infeksjon. De framhever som et sentralt ubesvart spørsmål hva som får vanlige, som regel subkliniske parasittilstander til å utvikle seg til potensielt livstruende sykdom.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



