Hopp til innhold

Paris ble stillere, men kjøttmeissangen forble lysere

A great tit singing from a tree branch
Forskning · Atferd

Paris har blitt stillere de siste årene, men sangen til kjøttmeis i byen har ikke beveget seg tilbake mot de lavere frekvensene som høres i skogen utenfor. En studie publisert i Ornithological Applications 16. februar 2026 fant at byfuglene fortsatt sang med høyere minimumsfrekvens enn kjøttmeis ved Fontainebleau i 2023, mens minimumsfrekvensen i Paris ikke hadde sunket siden 2003.

Trafikk og annen menneskelig aktivitet lager mye lyd ved forholdsvis lave frekvenser. Denne støyen kan maskere deler av fuglesangen og gjøre signalene vanskeligere for andre fugler å høre. Mange fugler i støyende områder synger derfor ved høyere frekvenser, der tonene overlapper mindre med den lavfrekvente bakgrunnslyden. Kjøttmeis (Parus major) er et godt studert eksempel, og den varierte, gjentatte sangen gjør arten velegnet til å undersøke hvordan kommunikasjon endres i bymiljøer.

Daniel J. Mennill og Hans Slabbekoorn sammenlignet opptak gjort med tjue års mellomrom. Både i 2003 og 2023 tok de opp frittlevende kjøttmeiser på støyende lokaliteter i Paris og i roligere skogområder ved Fontainebleau. Retningsbestemte mikrofoner fanget sangen, mens kalibrerte lydmålinger beskrev lydmiljøet på opptaksstedet. Forskerne undersøkte også langsiktige data fra støymålinger i Paris.

Spektrogrammer som sammenligner kjøttmeissang fra Paris og Fontainebleau-skogen
Eksempler på kjøttmeissang tatt opp i Paris (venstre) og Fontainebleau-skogen (høyre) i 2023. Byeksemplene begynner gjennomgående ved høyere minimumsfrekvenser. Figur 2 fra Mennill & Slabbekoorn (2026), Ornithological Applications, CC BY 4.0.

I 2003 tok forskerne opp 27 individer i Paris og 48 ved Fontainebleau; i 2023 tok de opp 57 individer i byen og 30 i skogen, og analyserte mer enn én sangtype fra enkelte fugler. Den gjentatte sammenligningen mellom by og skog gjorde det mulig å undersøke om den akustiske forskjellen hadde blitt mindre etter hvert som Paris ble stillere.

Støynivået i Paris falt 3,1 dB, men sangfrekvensen sank ikke

Offentlige målinger ved 12 lokaliteter i Paris viste at den gjennomsnittlige menneskeskapte støyen falt fra 69,3 dB(A) i 2008 til 66,2 dB(A) i 2023. Fordi desibelskalaen er logaritmisk, tilsvarer nedgangen på 3,1 dB omtrent en halvering av lydintensiteten. Fugleopptakene viste likevel et tydelig skille i 2023: den gjennomsnittlige minimumsfrekvensen var rundt 3,54 kHz i Paris og 3,26 kHz ved Fontainebleau. Minimumsfrekvensen i Paris hadde ikke sunket signifikant mellom 2003 og 2023.

Boksplott som sammenligner minimumsfrekvens i kjøttmeissang i Paris og Fontainebleau i 2003 og 2023
Minimumsfrekvens i kjøttmeissang i Paris og Fontainebleau-skogen i 2003 og 2023. Sammenligningen over tjue år viste ingen signifikant nedgang i noen av habitatene. Figur 5 fra Mennill & Slabbekoorn (2026), Ornithological Applications, CC BY 4.0.

Lokal bakgrunnsstøy hang fortsatt sammen med minimumsfrekvensen i 2023

Bakgrunnsstøyen hang fortsatt sammen med sangstrukturen på de enkelte opptaksstedene. I 2023 hadde sang som ble tatt opp mot kraftigere bakgrunnsstøy, høyere minimumsfrekvens i Paris, og den samme sammenhengen fantes også innenfor det langt lavere og snevrere støynivået ved Fontainebleau. Sangen hadde også smalere båndbredde — mindre avstand mellom laveste og høyeste frekvens — i mer støyende omgivelser, mens sanglengden ikke viste noen tydelig sammenheng med støy. Mønstrene er forenlige med akustisk tilpasning til det lokale lydmiljøet. Den historiske sammenligningen viste imidlertid ikke en tilsvarende senkning av minimumsfrekvensen i Paris da det gjennomsnittlige støynivået falt.

Studien kunne ikke fastslå hvorfor bymønsteret i sangen besto

En stillere by ga ikke en rask tilbakevending til skoglignende sang. Forfatterne påpeker at opptaksstedene i Paris fortsatt var rundt 15 dB mer støyende enn referansestedene i skogen i 2023, slik at en større støyreduksjon kan være nødvendig før sang med lavere frekvenser igjen blir fordelaktig. De peker også på en kulturell forklaring: unge kjøttmeiser lærer sang fra voksne fugler, og flere tiår med høy bystøy kan ha etterlatt relativt få lokale individer som bruker lavfrekvent sang. Studien skilte ikke mellom disse mulighetene.

Kilder og bildekreditering

  1. Mennill, D. J., & Slabbekoorn, H. (2026). Acoustic differences persist in urban Parus major (Great Tit) over two decades of declining anthropogenic noise in Paris, France. Ornithological Applications, 128(2), 1–8. https://doi.org/10.1093/ornithapp/duag020Primary peer-reviewed open-access article published 16 February 2026 under CC BY 4.0. Recordings from urban Paris and Fontainebleau in 2003 and 2023 were combined with long-term Paris noise-monitoring data.

Bilde: Buchstapler — syngende kjøttmeis (Parus major), fotografert 22. mars 2019; representativt artsbilde, ikke en fugl fra studien. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Kjøttmeis Parus major Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.