Problemløsende kjøttmeiser matet ungene oftere og leverte større byttedyrbiomasse

Kjøttmeiser (Parus major) som løste en oppgave ved reirkassen, matet ungene oftere og leverte en større beregnet biomasse av byttedyr enn fugler som ikke løste den. Studien fulgte en vill bestand på Gotland i Sverige og fant at høyere fôringsrate kunne være et bindeledd mellom problemløsning og reproduksjonsresultat hos hanner.
Våren 2015 registrerte forskerne fôring og problemløsning hos 199 voksne fugler — 107 hunner og 92 hanner — som hekket i reirkasser. Da ungene var seks dager gamle, ble foreldrene videofilmet i 90 minutter slik at forskerne kunne måle fôringsrate og anslå antall, størrelse og type byttedyr. De to neste dagene ble reirkasseåpningen midlertidig sperret med en dør; foreldrene kunne komme inn til ungene ved å trekke i en snor som åpnet døren.
Problemløsere holdt en høy fôringsrate
Nitti fugler løste oppgaven, mens 109 ikke gjorde det. Problemløserne gjennomførte flere fôringsbesøk og leverte en større beregnet byttedyrbiomasse per time. Forskjellen skyldtes ikke større byttedyr, flere byttedyr per besøk eller en annen fordeling av sommerfugllarver og edderkopper; disse målene var omtrent like hos problemløsere og ikke-løsere.
Kullstørrelsen viste en annen forskjell. Hos fugler som ikke løste oppgaven, økte fôringsraten med antallet unger. Problemløserne holdt derimot en forholdsvis høy fôringsrate uavhengig av kullstørrelse. Forfatterne tolker mønsteret som forenlig med at problemløsere utnytter matressursene mer effektivt, men studien målte ikke energikostnaden ved matsøket direkte.
Forbindelsen til reproduksjon var hannspesifikk
Stianalyser undersøkte om fôringen kunne bidra til å forklare en tidligere påvist sammenheng mellom problemløsning og reproduksjonsresultat. For både antall utflydde unger og ungenes overlevelse fikk modeller med en forbindelse gjennom fôring best støtte. Høyere fôringsrate var positivt knyttet til reproduksjonsresultat hos hanner, mens den samme forbindelsen ikke fikk støtte hos hunner.
Kjønnsforskjellen betyr ikke at hunnenes problemløsning var uten sammenheng med fôring: hunner som løste oppgaven, matet også oftere. Forfatterne påpeker at hunnene fortsatt brukte tid på å varme ungene i den kjølige morgentiden da fôringen ble registrert, noe som kan ha gjort den korte måleperioden mindre representativ for hunnenes samlede matsøk.
Stianalysene er fortsatt korrelasjonelle og kan derfor ikke vise at det å løse oppgaven i seg selv førte til bedre hekkeresultat. Studien gir likevel en konkret økologisk forbindelse mellom problemløsning og foreldreinnsats: fugler som løste den nye hindringen, leverte mat oftere uten å kompensere med mindre eller færre byttedyr.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



