Oksehakkernes næringssøk og vertenes reaksjoner varierte mellom pattedyr i Salambala
En feltstudie i Salambala Conservancy nordøst i Namibia undersøkte hvordan rødnebboksehakker (Buphagus erythroryncha) og gulnebboksehakker (Buphagus africanus) oppførte seg på husdyr og ville pattedyr i tørketiden. Hovedsammenligningene gjaldt afrikabøffel (Syncerus caffer), storfe (Bos taurus), sørsjiraff (Giraffa giraffa) og steppesebra (Equus quagga).
Fra mai til september 2023 registrerte forskerne mer enn 1 200 potensielle vertsindivider. De fulgte hva fuglene gjorde, hvordan vertene reagerte og hvilke deler av kroppen oksehakkernes aktivitet var konsentrert på. Rødnebboksehakker ble registrert langt oftere enn gulnebboksehakker, og sammenligningene for sistnevnte art er derfor mer foreløpige.
Næringssøket varierte mellom vertsartene
Rødnebboksehakker ble oftest registrert mens de spiste flått på afrikabøffel, og flåttspising var også vanlig på storfe. På sjiraff ble det oftere registrert andre næringskilder, blant annet ørevoks, slim og spytt. På steppesebra satt fuglene stort sett i ro eller pusset fjærene i stedet for å spise.
Også gulnebboksehakker viste ulike mønstre på forskjellige verter og brukte særlig bøffel til flåttspising, men det lille og ujevne datamaterialet gjør disse resultatene mindre sikre enn for rødnebboksehakker.
Vertene reagerte forskjellig på fuglene
Afrikabøffel og sørsjiraff var blant de mest tolerante vertene i observasjonene av rødnebboksehakker, mens storfe avviste fuglene oftere og steppesebra lå mellom disse ytterpunktene. Avvisning kunne blant annet være hoderisting, hud- eller halerykninger og bevegelser som fikk fuglen til å flytte seg.
Hvor på kroppen oksehakkeren oppholdt seg, varierte også med vertsarten. Rygg og hode ble ofte brukt på flere pattedyr, mens sjiraff og bøffel også ga tilgang til områder verten vanskelig kan stelle selv. Forfatterne tolker forskjellene som et samspill mellom kroppsform, tilgang på næring og hvor godt verten tolererer fuglen.
Observasjonene måler ikke direkte vertspreferanse
Studien gir et utgangspunkt for å beskrive samspillet mellom oksehakkere og pattedyr i tørketiden i et landskap der husdyr og ville dyr lever side om side. Flåttmengde, vertshelse og preferanse for sår ble ikke målt systematisk. Mønstrene viser derfor ikke i seg selv hvilke verter som gir størst samlet nytte, eller om fuglene valgte bestemte pattedyr på grunn av mengden parasitter.
Forfatterne understreker også at observasjonene av gulnebboksehakker var få, og at studien bare omfattet tørketiden. Hovedresultatet er derfor den store atferdsmessige fleksibiliteten: næringssøk, vertsreaksjoner og bruk av ulike kroppsdeler endret seg med hvilken pattedyrart som var involvert.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Sju klippeduer foretrakk et informativt alternativ som ga mat i 20 prosent av forsøkene framfor et ikke-informativt alternativ…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.